Dette er så dumt og flaut, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

for noen uker siden så sa dama mi at hun ikke elsker meg mer. Jeg ble helt sjokkert og tatt på senga. Jo, vi har hatt det kjipt i det siste, men dette hadde jeg ikke forventa. Hun spurte om hun skulle dra og jeg sa ja. så hun tok med seg ungene til hjembygda (vet ikke hva jeg skal kalle det).

Hadde da 1 uke fri. sov i tolv timer og var våken i tolv. Drømte om henne hele tiden (det gjør jeg fortsatt, nesten hver natt). Gråt mye, kjørte bil uten mål og mening.

Tok min første LSD tripp oppi alt det her. Har Hatt behov og lyst til å prøve det sikkert i 20 år. Det frigjorde mange følelser. Jeg lo og jeg grein, jeg rydda og jeg dusja meg. En fin opplevelse selv om omstendighetene kunne vært bedre. Dette ga meg mye og satte i gang en del prosesser. Jeg fikk et behov for å rydde opp rundt meg for å hjelpe til med å rydde opp inni meg.

Tilbake til samlivsbruddet.
Jeg føler meg så tom og maktesløs. Vi har vært sammen i 8-9 år, har barn, hus, biler og hele sulamitten. Jeg tror egentlig ikke at hun har vært utro eller driver og ser etter andre.
Jeg har nok bidratt bra til det her selv. Jeg har vært dårlig lenge, slitt med ryggen og måtte til slutt operere pga skoliose. Plagene har jeg hatt i noen år før operasjonen, men etter inngrepet så har jeg slitt fælt med å komme meg i gang igjen. Mye smerter, mye tabletter/medisiner, gått opp i vekt, mistet gløden og energien. Jeg har i det hele tatt ikke deltatt nok i familielivet. Kanskje jeg har syntes synd på meg selv og slikket potene mine. Det har vært fremgang, sakte men sikkert.

Men hva gjør man da? Når alt er dritt og trist?
Jeg er ikke suicidal, men det hadde vært enkelt å ikke våkne opp på morningen.

Deler dette med dere, vet ikke hvorfor.