Hey Freaks
Jeg er i et stadige i livet hvor jeg egentlig ikke vet helt hvordan jeg har det. Enkelte dager går ting veldig på skinner, mens jeg er helt i bånn andre dager. Føler meg altså ganske ustabil, om du vil. Etter mange timer brukt på lurking på forumet her vet jeg at det er en og annen som har litt livserfaring, så jeg er ute etter litt råd eller innspill. Admins; feels free til å flytte tråden til en annen kategori om den ligger feilplassert.
Fra utsiden ser det nok ut som om jeg gjør det greit i livet. Går sisteåret på bachelor innenfor IT, og vet at dette vil sikre meg jobb selv om jeg ikke har de aller beste karakterne. Føler at mye av grunnen til at jeg har kommet meg igjennom de vanskelige fagene er på grunn av covid (ergo: godkjent/ikke-godkjent fag ovenfor bokstavkarakterer). Jeg vet derfor med meg selv at jeg ikke er den glupeste, men bare rett og slett har hatt flaks. Arbeidsinnsatsen min er derfor noe jeg sliter med. Prøver hardt å tvinge meg selv til å stå opp om morgenen og sitte på skolen for å pusle med oppgaver. Jeg møter opp til alle forelesninger, men enkelte dager strever jeg veldig med å ikke ligge i senga til 12. Jeg vet med meg selv at jeg burde bli mer strukturert, men sliter. Føler i tillegg at jeg ikke har lært noe særlig på de to årene jeg har studert til nå, mest sannsynlig på grunn av dårlige vaner fra videregående. Allikevel har jeg enkelte dager en glød til å gjøre en innsats, da jeg vet at belønningen i fremtiden vil være gode penger. Penger = lykke, eller?
De fleste dager står jeg opp rundt 10, drar i forelesning, sitter noen timer på skolen og jobber, før jeg drar hjem. Dager der det ikke er forelesning er de dagene jeg sliter med å få ting gjort. Ettermiddagene og kveldene bruker jeg til soving, løping eller gaming. Føler meg veldig "tom" da jeg sitter der fra 16 hver dag og stirrer på monitoren min med Old School RuneScape. Løping er de eneste gangene der jeg er edru og føler meg ordentlig glad. Prøver derfor å få til dette hver dag.
Helgene er som oftest helt like, med mindre jeg jobber. Har nylig begynt å smårøyke i helger, så fredagskveldene tilbringer jeg ofte høy, mens jeg på lørdager så og si uten unntak er full og er på fester / byen. Søndagen tilbringer jeg derfor fyllesjuk, før mandag starter og hele prosessen gjentas. Føles litt ut som om jeg er fanget i en evig loop, og jeg føler hele tiden jeg har skolearbeid eller andre bekymringer hengende over meg. Dette kombinert med en deltidsjobb (der jeg egentlig trives veldig godt) førerer til at jeg enten må være høy eller full for å slappe av ordentlig. Motivasjonen for denne posten var et breakdown jeg hadde etter byen på lørdag for noen uker siden. Kom hjem, la meg i senga og klarte rett og slett ikke slutte å gråte. Jeg gråter sjeldent, men akkurat den kvelden tok det flere timer før jeg fikk roet meg. Hverken mer alkohol eller weed hjalp. Det er her jeg stilte meg spørsmålet første gang om jeg egentlig har det bra. Dette har jeg grublet på siden.
Jeg har i utgangspunktet ikke et negativt syn på livet. Vet at jeg er veldig heldig som får muligheten til å studere, har en deltidsjobb, har mange gode venner og god økonomi. Jeg er en sosial type. Prater med mange daglig, har mange venner. Føler at disse samt familie ser på meg som en oppegående person, men vet jo egentlig med meg selv at dette kun er et skalkeskjul. Dette er jo også min egen feil, siden jeg sjeldent forteller noen om problemene mine eller hvordan jeg egentlig har det - vet jo egentlig ikke om jeg har det bra eller ei.
Setter pris på alle innspill, råd og liknende situasjoner dere vil dele - usikker på hva jeg egentlig er ute etter i denne posten. Kanskje er jeg bare en drittunge i tjueårene som ikke skjønner hvor bra han har det
Takk på forhånd