Takk for støtte folkens, jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg deler dette her. Det er vel en del av en prosess og å få utløp for noe.

Det er jo selvfølgelig mye jeg kunne gjort bedre og annerledes, men det blir så meningsløst å dvele over det nå. Det er så vondt å drømme om henne, hun var alt for meg. Nå er ikke jeg alt for henne lengre. Alt blir så tomt og meningsløst.

Jeg vet det kommer til å gå bra og jeg vet det finnes andre. Men jeg har aldri villet det. For å sitere Bruce Springseen: is a dream lie if it don’t come true, or is it something worse?

Jeg mente aldri å hate stakkar’n, han mente det sikkert godt .