At barn blir kjørt på kjønnsidentitetsklinikk av sine foreldre?
Trenden i de nyere studiene ser ut til å være at det er en økende prevalens, noe som muligens
reflekterer et økt antall mennesker som oppsøker behandling. Denne tolkningen støttes av forskning
gjennomført av Reed med kolleger (2009), som rapporterte en dobling hvert femte eller sjette år i
antallet som får tilgang til behandling ved kjønnsklinikker i Storbritannia. På lignende vis rapporterte
Zucker med kolleger (2008) en økning på fire til fem ganger så mange henvisninger av barn og
ungdom til deres klinikk i Toronto, Canada, over en 30 års periode.
Disse klinikkene tilbyr en rekke behandlingstyper, feks
• Stemme- og kommunikasjonsterapi for å hjelpe til med å utvikle verbale og ikke-verbale
ferdigheter som muliggjør større bekvemmelighet i forhold til deres kjønnsidentitet;
• Hårfjerning gjennom elektrolyse, laserbehandling, eller voksing;
• Brystbinding eller innlegg, innpakking av genitalia eller penisproteser, innlegg over hofter eller
rumpe;
og etter hvert/eventuelt
1. Fullstendig reversible tiltak. Disse involverer bruk av GnRH-analoger for å overstyre kroppens
egen østrogen- eller testosteronproduksjon, og utsetter de fysiske endringene i puberteten.
Alternative behandlingsmuligheter inkluderer progestiner (oftest medroksyprogesteron) eller
andre medikamenter (for eksempel spironolakton) som reduserer effekten av androgener
utskilt i testiklene hos ungdom som ikke får GnRH-analoger. Orale antikonsepsjonsmidler brukt
kontinuerlig (eller depot medroksyprogesteron) kan brukes til å undertrykke menstruasjon.
2. Delvis reversible tiltak. Disse inkluderer hormonbehandling for å maskulinisere eller feminisere
kroppen. Ved noen hormoninduserte endringer kan det være behov for rekonstruksjonskirurgi
dersom effekten skal reverseres, (for eksempel gynekomasti, brystutvikling forårsaket av
østrogen), mens andre endringer ikke er reversible (for eksempel at stemmen blir dypere av
testosteron).
3. Irreversible tiltak. Dette er kirurgiske prosedyrer.
Løsningen som frontes er altså korrigering heller enn tolerering, fordi det er "feil kropp", ifølge barnet. Som Emma Ellingsen, som i en alder av ni, etter å ha sett amerikanske dokumentarer om "feil kropp", ble overbevist om at Tobias var en jente og skiftet navn i fjerde klasse.
I NRK har Emma uttalt seg om tilbudet av behandling av personer med kjønnsinkongruens på sykehusene er for dårlig.
I dag er det bare Rikshospitalet som tilbyr hormonelle og kirurgiske inngrep. Dette gjør at det blir lang reisevei for mange.