Twerking. Det var et nytt ord for meg, så jeg måtte parkere rullatoren litt og søke det opp. Definitivt ikke min tekopp, men jeg må si meg enig med Dodecha og spurven: Jeg klarer ikke helt å la meg irritere av det.

Det er imidlertid litt festlig med musikk og dans med mer eller mindre seksuelle undertoner, så her skal du få en liten anekdote fra slutten av barneskolen: Jeg gikk i klasse med ei jente fra Libanon. Hun kom fra et dypt konservativt hjem og fikk derfor ikke gå med klær som viste anklene eller armene, hadde hijab (det var ikke et veldig vanlig syn den gangen, spesielt ikke på barn) og måtte få fritak fra religionstimene på grunn av all kristendommen og hele hopprennet. Men da musikklæreren spurte om hun hadde noen musikktradisjoner fra hjemlandet hun ville dele på sommeravslutninga, da meldte hun seg til å danse magedans! Hun stilte opp i full bedlah - harembukser av gjennomsiktig silke, slør og BH og truse full av paljetter og bling - og dansa raqs sharqi til trampeklapp fra publikum. Jentas foreldre syntes det var storveis, og mine egne ligeså - dette var jo kultur. Hvilket unektelig stemmer, for dansenstilen er flere tusen år eldre enn islam. Den var fortsatt utført av en tolv år gammel jente som hoppet rundt i undertøyet og rista på magen, så de seksuelle undertonene var neppe noe mindre til stede enn i den litt mindre tradisjonelle twerkedansen...

De eneste som lot seg affisere av oppsynet var imidlertid foreldrene til klassens sektmedlem - Smiths Venner. De forsøkte forgjeves å holde hendene foran øynene på ungeflokken sin for således å skjerme de fra dette Satans Opsyn af Synd och Hedenskab. Uheldigvis hadde de som smithere flest vesentlig flere unger enn armer og jeg er rimelig sikker på at én av sønnene deres fikk sin første utløsning.

Antakelig den beste skoleavslutninga jeg noensinne har vært på.