Nå har jeg virkelig drete meg ut Har kjørt på litt for hardt i det siste, og i natt ble det nok litt for mye MDMA og speed, så endte vi opp med å røyke en feit en. Etter det vridde hodet mitt seg, og siden har jeg levd i mange forskjellige verdner, og jeg er usikker på hvilken som er ekte. Det er som om jeg ser meg selv og kompisen min på en film oppe i hodet mitt, og hver gang jeg kommer til et valg eller tanke jeg må avgjøre, starter det en ny film. Til tider ser jeg meg selv se på publikum som ser på meg spille den sketsjen jeg nå gjør. Er jeg skuespiller? Føler livet mitt bare er en TV serie, og huset mitt er et studio. Alt jeg sier og gjør er manus, og derfor føler jeg at alt jeg sier har jeg sagt 1000 ganger, og har blitt lei av å forklare for kompis, siden han glemmer det jo uansett neste gang livet mitt går tilbake i loop, og jeg starter på nytt. Sannheten er jo at jeg aldri før har sagt det, egentlig. Jeg får stadig nye «filmer» i hodet mitt av historier jeg forteller, som aldri har skjedd, og jeg har aldri hverken sett eller hørt det jeg selv påstår. Men, dette er jo bruddstykker av enten fortiden min, fremtiden min eller hvordan livet mitt egentlig er når jeg ikke er skuespiller på jobb. Jeg er derfor usikker på hvem jeg egentlig er. Ser meg som en eldre mann med hvitt hår og skjegg, kjekk for alderen, dress og mye penger. Meget vellykket mann. Hunden min er enten en proff fotballspiller som er gjesteskuespiller, eller en gjesteskuespiller som har rolle som proff fotballspiller. Hver gang jeg ser på kompisen min er han et helt nytt fjes, en ny skuespiller. Da bruker jeg litt tid på å greie å plassere han med navn, tittel, historie osv. Han har blitt kalt mange rare navn da, for å si det sånn

Jeg begynner å bli veldig lei og sliten av dette, for jeg har små øyeblikk på sekunder hvor hodet er helt klart, og jeg får et enormt sug i magen fordi jeg oppdager hvor fucka jeg er. Så faller jeg bare rett tilbake. Jeg funderer mye på alt jeg ser for meg, og diskuterer det høylytt med meg selv.

Kan dra frem en historie jeg la merke til; jeg satt her på sofaen som nå og så på modern family. Så dukket det opp en flashback/drøm hvor Phil kom på besøk hit dn ferie, og blandt annet fikset han varmtvannstanken min!! wtf... Denne fortalte jeg til kompisen min, som om det var helt 100% sant. Eneste jeg var usikker på var om jeg bor i New York, eller den lille bygda jeg «bor i» i TV serien min. Men jeg kjennet altså tydeligvis en stor TV-stjerne da

Føler det her er helt umulig å forklare, men jeg håper dere får et visst innblikk i hva som skjer i hodet mitt, og hvordan jeg kan komme meg ut av denne evigvarende loopen! Trodde aldri jeg kunne bli så fucked ass...

Tilleggsinfo; Bipolar 2, vært i ikke rusrelatert psykose tidligere, men da har det alltid vært paranoia, sammensvergelser, veldig aggresiv og voldelig, og har holdt på å skulle sprette opp «spioner» med kniv. Denne gangen har jeg ingenting av dette. Har tidligere vært flere ganger innlagt.

Svært lite erfaring med MDMA og røyk. Alltid holdt meg passiv, nettopp fordi jeg er redd for å havne i min «vanlige» psykose. Den gangen her har jeg altså vært idiot. Livet har vært veldig surt, og jeg har søkt trøst i rus. Har derfor ikke tatt antipsykotisk fordi jeg ville ha full opplevelse.
Jeg vet, helt idiotisk, føler meg så dum. Her er mye forhistorie som jeg ikke trenger å ta her.
Jeg ønsker heller ikke moralprekner eller råd om å holde meg unna osvosv i fremtiden da dette er noe jeg er fullstendig klar over. Jeg er egentlug kjent for å være veldig forsiktig og ha stor respekt for drugs, og det å kjøre så hardt er helt ulikt og nytt for meg... Vil legge til at å oppsøke helsevesenet er av kompliserte grunner helt uaktuell!

Idiotisk innlegg, kanskje uten sammenheng, I know. Men, dere som har kunnskap nok til å svare, vil jeg også anta er i stand til å se for seg og sette seg inn i hvordan hodet mitt (ikke) fungerer nå. Vil dette vare lenge nå som jeg ikke har tatt noe siden i natt? Er det noe jeg kan ta for å roe hodet? Jeg har røyk, speed, zyprexa, emma og magiske trøfler. Skjønner dog at siste to nevnte er uaktuelt? Kompis stakk nå. Bør jeg invitere en venn til å være med meg, eller bør jeg være alene? Jeg er normalt sett (ikke akkurat nå da) svært suicidal gjennom 10-12 år. Bruker også å ha meget syke fantasier og planlegginger av drøy tortur og drap av folk. Selvfølgelig ikke gjort det, men er det fare for at jeg kan gjøre det fordi jeg tror livet mitt er et manus, og at dette er en del av showet? For jeg gjentar jo til kompisen min at dette ikke er ekte, og at jeg kan si det jeg vil, for alt blir resath under loopen uansett

Nå må jeg bare slutte å skrive, griller hodet mitt i desperasjon for å forklare meg. Vær så snill, gi meg råd om du kan, jeg må tilbake til virkeligheten. Jeg er en jordnær, utad straight, ordinær ung mann med stor sosial status og veldig nær familien min! Nå må jeg nok stenge meg litt inne, for uansett hvor mye jeg anstrenger meg greier jeg ikke å holde kjeft og ikke si og gruble hardt på akkurat det som dukker opp i hodet mitt!! Kan ikke drite meg ut sånn nå... please help!!