En gang spiste jeg 1 dobbeldosert lapp, pluss omtrent 1/8 av en til samt 0.5 cubensis og siden jeg og kompis følte at vi hadde formen under kontroll (lol) røyka vi et par jointer før jeg bestemte meg for å lage en frossenpizza. Glemte å sette på timer og etter å ha gått fram og tilbake til ovnen x antall ganger begynte jeg å tro at jeg hadde blitt fanget i øyeblikket å vente på pizzaen.

Da falt inn i en slags ying yang psykose. Fikk for meg at all nytelse jeg opplever vil jeg bli nødt til å bote for med ubehag (og omvendt) og at jeg før eller siden kommer til å oppleve absolutt alt gjennom reinkarnasjon. Etterhvert ble jeg helt sikker på at jeg hadde ødelagt virkelighetsmaskinen og at det var noe jeg måtte gjøre for å fikse det. Husker det føltes som hele universet venta utålmodig på at jeg skulle bli ferdige med å loke og finne ut av det her, fordi universet hadde «hengt seg opp» på grunn av meg. Føltes ut som jeg var på nippet til å bli født på ny eller switche til en annen alternativ timeline/univers og at jeg måtte gjøre noe litt dramatisk for å kunne bryte gjennom. Det virket innlysende at den mest effektive måten å gjøre dette på var å hoppe ut av verandaen i tredje etasje, men det var heldigvis ikke noe jeg var stoka på. Hadde blitt ganske rabiat i tilstanden jeg var i og falt inn og ut av bevissthet så da jeg oppdaget at homien min holdt rundt meg for å roe meg ned trodde jeg at jeg kanskje hadde switcha til en dimensjon hvor vi var homofile. Siden jeg ikke ville hoppe ut av verandaen tenkte jeg kanskje at måten å komme meg gjennom dette på var å akseptere denne nye dimensjonen og jeg prøvde å kysse kameraten min gjentatte ganger (ikke spes populært haha). Når det ikke funka prøvde jeg å si flere nøkkelord (bare tilfeldig piss. Så rundt meg forvirra og sa bernie sanders sånn 20 ganger på rad) som jeg trodde ville løse opp knuta haha.

Det verste var å sakte men sikkert komme tilbake til meg selv fordi jeg fryktet at jeg kanskje hadde dratt strikken for langt og faktisk blitt gæren, men det ga seg selvfølgelig etter hvert og er til dags dato eneste psykosen jeg har opplevd.

Jeg tror at om jeg ikke hadde stressa med den pizzaen og bare kulan i sofaen og konsa på musikk og visuals så hadde det ikke tatt denne vendingen og sannsynligvis bare vært en fet hyperspace opplevelse, men men. Lærdommen for meg var ikke røyk joint før godt inn i landingsfasen på høyere doser og ikke begynn med masse dagligdags gjøremål når du er grisetura.

Bonus: En av de jeg delte kollektiv med var tilstede i leiligheten og når han forlot stua en stund mens jeg lå og bæda trodde jeg at han alltid bare hadde vært et «figment of my imagination» lmao