Jeg tror vi ser dette veldig ulikt. Du ser at Fat Acceptance Movement handler om å glorifisere fedme og få andre til å bli overvektige. Men der tror jeg du tar feil. Det er ikke det som er agendaen deres. De har flere kampsaker, men i hovedsak handler det om å bli behandlet som likeverdige medmennesker til tross for at man er tykk. For eksempel er det en utbredt fordom at feite folk er late og giddalause - noe denne tråden eklatant eksemplifiserer. Det er imidlertid et syn som sårt trenger litt nyansering, og Fat Acceptance Movement jobber for overvektige skal aksepteres, sine kiloer til tross. Med det i mente handler det også om å forsøke å gjenvinne en tapt selvrespekt. En annen greie er dette med skjønnhet. Feite folk er liksom stygge. Men er det egentlig riktig og rimelig? Selvsagt, du kommer til et punkt der fedmen når et så usunt nivå der ingen kulturrealtivistisk tolkning av estetikkens vedtatte rammer kan avhjelpe situasjonen. Det ligger ganske dypt forankret i den menneskelige natur at veldig usunne individer virker frastøtende. For å dra den ut i det ekstreme: Dersom din mobilitet avhenger av at noen i nærleiken har har truckførerbevis,så er du selvsagft ikke spesielt vakker å se på heller. Men du skal være veldig, veldig overvektig før du kan sammenlignes med det pappabetaler så poetisk kaller "beached whales". Det har blitt postet en rekke videoer i denne tråden der overvektige står frem og forteller at de liker kroppen sin. Jeg har ikke sett gjennom alt materialet, men ingen av de jeg har sett har vært så perverst feite. Faktisk vil jeg heller si at flesteparten var det jeg ville kalle litt lubne, ikke bælfeite. Og kan man ikke være vakker selv om man er litt lubben? Ingen er perfekte, noen har skjev nese, noen har litt tynt hår og noen har noen kilo mer enn de trenger. Men de kan da ha en kropp de har all grunn til å sette pris på likevel? Personlig ser jeg ikke det helt store problemet med at noen velger å anse seg selv som vakreselv om de veier mer enn de burde. Derimot ser jeg store problemer med at alle grader av overvekt kastes sammen i én kategori der minste felles multiplum er de absolutt mest patologiske tilfellene. Nettopp slike holdninger er det The Fat Acceptance Movement vil til livs. Men det betyr ikke at de ønsker at flere mennesker skal bli overvektige. Jeg ser ikke helt behovet for moralsk indignasjon.