Dette fenomenet ser en gang på gang. Jeg tror det har noe med selv-konsistens å gjøre. Det at man har kommet i situasjoner som har ført fram til atferdsendring, følges av holdningsendring fordi det er ubehagelig å ha kognisjoner som er i uoverensstemmelse. For eksempel, dersom man slutter med rus, og fortsatt har positive holdninger til rus, så vil dette skape en kognitiv dissonans som fører til at man blir motivert til å endre enten atferden, slik at den passer overens med holdningen, eller holdningen, slik at den passer overens med atferden.

En slik holdningsendring kan manifesterer seg som eksplisitt avstand fra holdningsobjektet. Og dette kan uttrykke seg som forsøk på å overbevise andre om at dette er den rette måten å forholde seg til objektet. På den måten oppnår individet en slags indre konsistens via kongruensen mellom hvordan det observerer at det oppfører seg og hvordan det tenker om verden.