Religion er så irrasjonelt som det får blitt.
I mine øyne er det en fattigmanns løsning på fakta og vitenskap.
Det å dedikere livet sitt til å dyrke en "gud" blir for meg som å si at man ikke bryr seg om livet sitt.

I følge kristendommen kommer man til himmelen når man dør, så man må være snill og grei i det virkelige "objektive" livet. Jeg foretrekker heller å ha ett bra liv når jeg lever, i stedet for å gamble på at jeg havner i en utopisk verden når jeg dør.

Hvis man har den tanken at dette livet er en slags "prøve" for å komme inn i en annen verden når man dør, mener jeg at man rett og slett lever for å dø. Hva slags liv er det?

Jeg foretrekker også å rette livet mitt etter fakta, som er en objektiv oppfatning av verden, bevist gjennom mange forsøk og teorier, framfor å lette livet mitt mot ett liv etter døden.