Tja. Det siste oversatte jeg leste var vel Elena Ferrante, og det er en helt glimrende oversettelse (til nynorsk). Før det var det Edouard Louis, den synes jeg også funket bra, selv om det er ganske stedsspesifikke historier, i alle fall den første av bøkene hans. Det er mye sosiolekt, og noen steder må det forklares hva et ord betyr, hvordan det uttales av de ulike og hva det sier om dem. Men det måtte man gjort på engelsk også, og jeg synes dialogene funket fint på norsk. Det blir noen dilemmaer i sånne tilfeller, i Rocky er f eks alt oversatt som om det er Oslo og ikke Stockholm, samtidig som svensken skinner litt gjennom i setningene. Nå har jeg ikke lest Rocky på engelsk, men jeg kan ikke tenke meg at det hadde funket å flytte ham til London.

Så kanskje det også kommer an på om utgangsspråket (og eventuelt samfunnet og kulturen) ligner mest på norsk eller engelsk? Jeg får litt fnatt av engelske tekster som forklarer f eks tyske begreper på engelsk (særlig lydbøker der amerikanere og briter skal uttale glosene). Der tror jeg ofte norsk hadde funket bedre. Men ofte er jo ikke ting oversatt til norsk, da.

Nå kjøpte jeg akkurat en bok av Maurice Merleau-Ponty på dansk av alle ting, fordi jeg ikke fant noe annet i butikken der og da. Hadde nok gått for norsk om jeg fant det, eventuelt engelsk. Vi får se hvordan det funker (når jeg får tid til å lese den).

Jeg mener bestemt at norsk er et like godt språk som engelsk til å uttrykke hva som helst. Det kommer an på hvordan man trakterer det, og jeg ønsker å lese på norsk når det er naturlig å gjøre det, og det finnes på (godt) norsk.