View Single Post
Jeg har en god dag i dag, og tenker på dette.

Avhengighet er mye diskutert, og ofte koker det ned til banaliteter som "hvor mange ganger i uka" og fysiske abstinenser eller ikke. Dette er en avsporing. Min egen erfaring med avhengighet handler om noe annet.

Her kommer et eksempel som skiller den avhengige meg fra den rehabiliterte meg.

Den avhengige meg tenkte: "Jeg har en god dag i dag. Hva kan jeg gjør/spise/skyte for at i morgen/neste helg skal bli akkurat likedan?" Jeg var avhengig av kjemisk hjelp for å føle lykke, og livet var en jakt på den sammen følelsen, igjen og igjen. Uten var jeg rastløs og misfornøyd. Hvem jeg var sammen med, hvor jeg var - alt sånt var underordnet, så lenge jeg var sammen med noen som ville la meg ruse meg uten å lage en sak ut av det.

Den rehabiliterte meg tenker: "Jeg har en god dag i dag. Jeg vil nyte denne dagen, dette øyeblikket, for det kommer kanskje aldri tilbake." Å ikke være avhengig innebærer å gi rom for den menneskelige opplevelsen, å bare være i øyeblikket. Det innebærer også at omgivelsene påvirker meg i stor grad, jeg gidder ikke bruke tiden min på hvem som helst, de jeg er sammen med skal være verdt å se og oppleve.