View Single Post
Jeg ville bedt om en time hos politiet først. Avhengig av hvordan jeg ble behandlet over tid, ville jeg muligens valgt å gå offentlig med informasjonen, anonymt.

Jeg er for åpenhet, men bare i godhetens navn. Hvis du har, med god dømmekraft over lang tid observert en persons med overveldende sannsynlighets svært negative og tilsynelatende grunnløse handlinger, søker å tydeliggjøre og synliggjøre denne personens handlinger for å gjøre offentligheten oppmerksom på personens holdninger, så føler jeg det ikke er helt utenfor rimelighetens grenser.

"Grunnløse" blir et litt grenseord å bruke, for etter min mening er psykologisk aldri en handling grunnløs. I hvilken praktisk basis kan diskuteres, men den har en grunn. Men om politiet velger å innvilge ressurser til å få kartlagt personens fortid og observere i fremtid for å få til en konklusjon, dom og oppfølgingsplan, ergo etterforske, i stedet for om dine eventuelle anonyme konkrete trusler om offentliggjøring får sin virkning hos personen, får du vurdere selv.

Som skrevet; Jeg ville tatt en prat med politiet først. Netthets og slikt har vel fått mer ressurser og prioritering de siste årene, siden det kan vise seg å ødelegge menneskers liv ganske godt hvis noen virkelig går inn for det.

Hvis du velger å konfrontere personen, og du skulle bli et offer selv, så må du fortelle politiet at du har tatt loven i egne hender om du vil ha hjelp. Så det er alltid en fordel å gå til politiet først, for å høre hvilke muligheter som finnes.