View Single Post
Dykking og offpiste er kult men ikke noe jeg kan gjøre hver dag.
Vis hele sitatet...
Det er vel først og fremst kun et spørsmål om hvor du bor? Men du kunne jo vært skiboms eller reist jorda rundt for å dykke. Kun jobbe når du må og alltid minst mulig og prioritere dykking, fallskjerm, surfing eller kanskje kiting?

Du kan jo gjøre alt du vil, om du har lett for å kjede deg så må du kanskje begynne å se på ekstreme former for spenning? Misliker å jobbe, det var veldig ærlig sagt. Det tror jeg aldri jeg har hørt noen si, annet enn kanskje på fylla. Løsningen kan være å gjøre minst mulig av det, men det kan jo tenkes at du bare ikke har funnet din plass? Kanskje du skinner og får glede av jobb om du har en annen stilling eller posisjon?

Det kan være svært gunstig å gå i behandling hos psykolog, men jeg tror at for å få utbytte av det slik at livet faktisk blir bedre må det være et oppriktig ønske om å ta imot hjelp, slik at det er mulig å finne motivasjonen og styrken til å faktisk gå time etter time til psykologen. Være ærlig. Legge ut om ting som ikke er enkelt. Åpne opp om ting som kanskje er fortrengt eller veldig ukomfortabelt å snakke om. Kanskje så ukomfortabelt at det heller ikke er noe som kan tenkes på i hverdagen. Dette må du være villig til å ta et dypdykk i, og du må være villig til å faktisk tåle de følelsene det bringer å skulle snakke om alt dette. Du må tale følelsen av skam, flauhet og sjenanse ovenfor behandler og du må være villig til å gjøre det igjen og igjen for at det skal virke. Snakker om ekstremsport...

Klarer du å tenke at dette er noe du faktisk skal fikse så kan kanskje din indre narsissist hjelpe deg, om du feks forsøker å skape et mindset at du skal bli den beste fuckings pasienten den psykologen har hatt. Ever. Og nå skal du pokker ta meg vise psykologen at du har det som trengs for å komme gjennom på en skikkelig måte.
Sist endret av random67489; 15. mai 2019 kl. 11:24.