Tja, tenker den fremgangsmåten kan slå begge veier. La oss anta at du faktisk er skyldig, og at både du og etterforskeren vet det. Så kommer du arrogant i avhøret og nekter å forklare deg. Etter loven skal ikke det tale for at du er skyldig, men hallo..

I realiteten så skaper det unektelig større mistanke. Om du nekter å forklare deg, hva forventer du at Politiet skal tenke? «Å ja, han nekta å forklare seg. Jaja, får vel bare henlegge saken da». Neppe. Min teori er at det fører til økt mistanke = mer omfattende etterforskning av deg. Kommer selvfølgelig an på sakens karakter, men jeg legger til grunn at dette gjelder et grovt lovbrudd med høy strafferamme.

La oss si at du gjør en annen manøver. Du blir innkalt til avhør om 2 dager, og de aller fleste vet veldig godt hva det gjelder før de kommer på Politistasjonen. Bruk tiden til å sette deg litt inn i avhørspsykologi. Å foreta et godt avhør er ingen heksekunst, men som det meste annet må det læres, og det følger gjerne en modell.

De formulerer seg på en slik måte at om du ikke følger med i timen kan du fort bli malt opp i et hjørne. Husk at en etterforsker har satt seg mål for avhøret, og laget en fremgangsmåte for å nå dette målet. Han har kunnskap og erfaring til å løse saker og han vet at du er slu, og har formulert spørsmålene deretter. I alle avhør jeg har vært i har etterforsker hatt et ark med spørsmål han har bestemt seg for på forhånd. De spørsmålene, formuleringene og rekkefølgen er ingen tilfeldighet eller gjort på impuls. Dette er et resultat av at han har lagt en plan for å kanskje få deg til å si eller innrømme noe han kan bruke i hans prosess; få deg tiltalt, ha gode beviser (eller avhør), og få deg dømt.

Nå har du brukt én dag på å lære hvordan han tenker, da har du én dag til rådighet for å finne på en killer forklaring som totalt renvasker deg. Snakk med et par kompiser som stiller som vitne i din favør om aktuelt. Alibi er alltids kjekt, og om du legger godviljen til kommer du nok opp med en god historie.

I løpet av avhøret hvor du stiller deg helt uforstående til hvorfor du blir etterforsket kan det godt hende Politiet sitter å vet at du bare snakker tøv, men han er forpliktet til å ta din forklaring seriøst og følge opp det du sier som om det var en helt sannferdig forklaring. Han har bevisbyrden, du motbeviser han. Da er han pliktet til å offentlig tenke og handle som om også din forklaring kan være riktig.

Det kan jo selvfølgelig hende de intensiverer etterforskningen av deg, men det er også et par andre like sannsynlige scenarioer:

1. Purken skjønner at her har du virkelig forberedt deg og gjort leksa di, det er no way at han får huka deg for det her. Henleggelse.

2. Etterforsker ønsker ressurser for å etterforske deg, men Politimesteren ser på saken og avhøret ditt. Han finner forklaringen din så troverdig at etterforsker ikke får innvilget dette. Henlagt.

3: Det selvfølgelig beste scenario; Du kom opp med en så vannsikker forklaring at du har overbevist etterforsker om at du er uskyldig. Henlagt.

Kan sikkert føre til andre reaksjoner også, men dette tenker jeg er det mest relevante. Det «nekte å forklare seg»-trikset har vært aktuelt like lenge som forbrytelser, men mine erfaringer (gjennom film og TV-krim seff, hadde aldri løyet for deg Onkel <3), er at en god løgn er bedre enn å ikke forklare seg. I praksis skal du ikke behandles som skyldig basert på at du nekter å forklare deg, men i storparten av sakene er det en soleklar indikator på at du er skyldig.

Dette er med et forbehold, du må være ærlig med deg selv - er du faktisk lurere enn han som sitter på andre siden av pulten? Om du er en dårlig løgner, har dårlig hukommelse eller begrenset fantasi bør du heller nekte å forklare deg. For å komme opp med en god, troverdig og sannsynlig historie er du avhengig av å ligge et steg foran og ha et svar på alt. Har ikke huet ditt den kapasiteten er det bedre å drite i å prøve, enn å bli kalt ut på løgn senere i avhøret. Løgner har gjerne en dominoeffekt, når den ene er avslørt, faller gjerne de andre etter.