Jeg er ikke helt uenig i det, egentlig. Beslutninger tas både intuitivt og rasjonelt. Det er mye som tyder på at de føles mer rasjonelle enn de egentlig er (forsøk som viser at man i realiteten har påbegynt handling før tenkehjernen rasjonaliserer valget). Men for all del, det er ikke sånn at når en følelse dukker opp så er du dømt til å følge den slavisk på direkten. Tankene dine påvirker følelsene. Men jeg mener at det er følelsene som gir motivasjonen til handlingen. I hvor stor grad du bevisst kan direkte overstyre din egen motivasjon, da er vi inne på fri vilje igjen og det ble vi egentlig enig om å ikke gå inn i. Gitt ikke fri vilje, noe må vel motivere deg til å overstyre motivasjon, da? Så det varierer hvilke beslutninger du tar direkte på affekter og hvilke du kjører runde etter runde gjennom rasjonalitetskverna først, men på et punkt må du oppleve det ene som bedre enn det andre og gå for det.