Interessant. Okei, vi kan åpenbart ikke holde overlevelse ute av ligningen sånn fullstendig. Fair enough. Men det er også slik at et menneske fint kan holde seg selv i live under helt forferdelige forhold. Mesteparten av det som konstituerer menneskelig well-being (jeg bruker bare det ordet jeg, ok?) unnslipper enhver snever Darwinistisk kalkulus. Alle mulige opplevelser et menneske kan ha må bli realisert i hjernen som evolusjon har bygget for oss, men hjernen vår er heller ikke konstruert med vår høyeste oppfyllelse som mål, akkurat. Som Pinker sier, hvis vår subjektive well-being skulle være i fullstendig overensstemmelse med hva evolusjonen dikterer, så ville kanskje ikke jeg hatt noe høyere kall enn å gjøre daglige bidrag til min lokale spermbank. Sinnene våre er ikke bare i overensstemmelse med evolusjonær logikk. Vi har riktignok arvet mye lengsel og oppførsel fra våre fjerne forfedre som sikkert hjalp disse mye, men mye av vårt indre liv er ikke helt kompatibelt med å finne well-being i vår verden nå.

Så, jeg er ikke uenig med deg, men ren overlevelse blir litt praktisk uinteressant for min del. Ikke fordi jeg tror vi har unnslippet evolusjonens regler, eller fordi evolusjon ikke har produsert lag på ekstra lag med bevissthet, kompleks adferd, tanker, følelser og mer med overlevelse, eller rettere reproduksjon, som sitt eneste "mål". Ikke heller fordi vi ikke kan forstå mye av vår oppførsel og rare inklinasjoner i evolusjonære termer, men fordi ren overlevelse nærmest aksiomatisk allerede ligger til grunn, og enhver empiri og undersøkelse av hva som får mennesker til å ha det bra foregår på et litt annet plan enn det evolusjonære. Well-being, lykke, tilfredshet, velvære, mikkemustilstand - alt dette er fullstendig begrenset av vår nåværende og fremtidig biologi, men kan ikke direkte bli fullstendig redusert til instinktive drifter og evolusjonære nødvendigheter.

Jeg likte det du skriver her. Takk. Flott utdypning om hvordan søken etter mikkemustilstanden kan bli maladaptivt. Dette spiller godt inn i det jeg skriver om at man kan ta feil om hva som konstituerer well-being, og at vi gjennom forskning og empiri kan forstå mekanismer som ligger til grunn og også peile ut bedre strategier.

Hehe. Vi har kanskje noe uppgjort når det kommer til fri vilje. Men ja, la oss legge den vekk her (selvom det kunne vært relevant om man skal grave skikkelig ned i dette). For ordens skyld tviler jeg på at menneskelig adferd i teorien kan predikeres fullstendig, men det er ikke fordi jeg tror på fri vilje, men fordi jeg er åpen for at det finnes stokastiske elementer som påvirker adferd. Uansett, slik myoxo formulerte denne modellen så har den ikke prediksjonskraft. Det var det jeg svarte på. Men det er fordi den er formulert litt uheldig og resulterer i Hva vil et gitt menneske gjøre i situasjon X, Y og Z? Jo, det som gjør det lykkelig. For det første kan dette gitte menneske ta feil på nærmest vilkårlig mange måter, og man har helt kunstig redusert modellen til en enkelt variabel. Vi kommer ikke noe vei med det i hverken å forstå hva well-being består i, ei heller å kunne predikere oppførsel eller egentlig forstå oppførsel i noen særlig grad.

Myoxo, du forsvant litt fra tråden. Har du noen tanker eller har du meldt deg ut?