Hold up. Hvorfor må modellen bli strippet for all prediksjonskraft? I praksis, men også i prinsippet? Forøvrig liker jeg ikke ordet lykke så godt, men er mer fan av begrepet well-being, gjerne med en stor "B". Mener heller ikke da bare sånn flyktig tilfredshet eller velvære, fordi ingen følelser eller emosjoner, positive eller negative, er permanente. Der er det da vesentlig mer rom for variasjon i opplevelsen fra øyeblikk til øyeblikk, det har en mer global karakter og tar lettere opp i seg tilstander som momentant eller på kort sikt ikke kan sies å konstituere dette begrep. Da er det ikke lenger et like stort hopp til å si at jo, "well-being" (for oss selv og gjerne også andre bevisste systemer) er den underliggende motivasjonen som ligger til grunn for alle våre handlinger. Pfft sier du, fordi folk velger jo å lide i en del sammenhenger. Korrekt! Et trivielt og litt tullete eksempel som gjelder mange er fysisk trening. Er ikke nødvendigvis så behagelig der og da, men poenget er at en aktivitet lover oss mer av denne mystiske "well-being" på sikt, i dette livet eller for religiøse mennesker kanskje i det neste. Noen ganger tar selvsagt folk riv ruskende feil i denne sammenheng, eller er ikke tilregnelig og teller derfor ikke, men de fleste handler nok utifra en eller annen litt diffus og intuitiv forståelse av hva en slik mer global og underliggende "well-being" består i.

Nøyaktig hva "well-being" skal bety tør jeg ikke begi meg helt ut på, men en kan nevne ting som meningsfulle relasjoner, fleksibilitet, tilpasningsdyktighet, intellektuell stimulering, kreativitet, kunnskap, god fysisk helse, mestring av et knippe ferdigheter, utdanning, gode økonomiske forhold, tilhørighet, kognitiv kongruens, sannhet... Jeg vet ikke, men du kan vel saktens tenke deg til noen ting som kan kvalifisere, og det er klart at det må mer enn èn av disse tingene til. Ting som neppe kvalifiserer kan være så som kontinuerlig helvete av tortur og lemlestelse, frihetsberøvelse, å leve i konstant frykt og sult etc. Her er sikkert også interaksjonen mellom det Kahneman kaller "det opplevende selvet" og "det huskende selvet" relevant.

Men nok om det. For at noe skal være tilstrebelsesverdig så må det uansett på en eller annen måte relatere til bevisste systemers aktuelle eller potensielle opplevelser. Et verdisystem som baserer seg på en sort boks uten referense til aktuelle eller potensielle opplevelser gir ingen mening overhodet. Det kan ikke gi mening. Bevissthet er konteksten hvor verdi blir født, aktualiseres og gir mening. Det er det eneste "rommet" det gir mening i, for det er det eneste "rommet" det kan gi mening i, for det er det eneste "rommet" det befinner seg i. Hvis du hevder at noe har verdi isolert fra dette så vet jeg ikke hva du snakker om lenger. Universet ellers kunne jo ikke brydd seg mindre. Verdi, tilstrebelsesverdighet, å bry seg - alt dette er ikke engang anvendbare begreper utenfor konteksten av bevissthet. Innbakt per definisjon så ligger det et bevisst system til grunn for disse. I hvert fall hvis disse begrepene skal gi mening (pun intended). Men jeg snakker litt med røven nå, så ikke ta meg for seriøst. Dette blir fort litt flytende for en stakkar matematiker.