Sitat av
equimanthorn
Å fuck me up in the ass, jeg er så dritlei corona ass! Jeg vet ikke ass, hele greia skaper kjipe Vibes over hele linja. Dog, jeg er typen som kan kunsten å kose seg så jeg klarer meg og gjør stort sett som myndighetene sier (glemmer meg hele tiden og håndhilser ubevisst da og blir like flau hver gang) bruker håndsprit, munnbind og unngår det meste av sosiale sammenkomster, etter jul har det blitt veldig lite men før jul hang jeg litt hos noen kompiser osv, men nå har det mer eller mindre vært utelukkende familiære treff, som heldigvis er mad koselig!
Jeg håper mine nære og kjære klarer seg, har en god kompis i rissikogruppa blandt annet. savner å harryhandle helt enormt som den stolte østfoldingen jeg er, og ikke minst kebabpizza fra Buktens pizzeria i Strömstad. Savner å feste ass, klemme folk, kose og susse, møte nye folk, bare slippe meg litt løs. Driver og får meg jobb og er heldigvis et bittelite skritt nærmere, men ledigganstid går mye til rus av ymse slag for å få tida til å gå (mest kannabis og alkohol) men også litt stims og ket når jeg skal kose meg og synes det er et fett nok tidsfordriv. Blitt mye podcaster i det siste, får mye tid til å sjekke ut nye ting generelt opplagt nok, men jeg merker at som en introvert med ekstroverte trekk skal det bli faen så fullt hus og stormene jubel når folk (meg inkludert) har kommet ajour med vaksineringa. Ta den a folkens, please, sånn bare for at om ikke annet undergrunnsraves skal åpne igjen liksom, pretty please?
Trist å høre nurse Betty, ikke greit å høre at freaks desidert snilleste bruker sliter. Sender tanker!
Og til alle dere andre, hold ut, snart er vi forhåpentligvis i mål! ER vi ikke?
Edit: dette er første og siste gang jeg ikke har lest gjennom en hel tråd før jeg har besvart den, så kanskje pandemien har gjort meg til en mann på 50 også, som kommenterer på VGs kommentarfelter. Uansett, da får jeg finne fram min egentlige slutten av 20-åra personlighet og rette opp i det!
Jeg vil også ønske de som har slitt med helsa, typ Tears og Taxidriver lykke til, forsøksvis med vel overstått og fårhåpntligvis vel overstått operasjon, godt du kom deg gjennom hjerteinfarktet Tears83! Håper også Robhol får tilbake livsgnisten, en dog om den bare brenner som en tynn rizzla. Og det Newuser forteller om er hårreisende men som en som selv hadde vært på gata i fjor pga Nav så er dessverre situasjonen altfor gjenkjennelig. Greia mi som gjør at jeg er forbanna på corona er at alt som skal sikre min inntekt og arbeidsmuligheter forskyves ytterligere, så jeg har nå vært på ett tiltak for å kartlegge arbeidsevne bare for å bli satt på et nytt tiltak med arbeidsutprøving som har latt vente veldig lenge på seg. I fjor var jeg satt på feil tiltak i 3 måneder før de forsto det, de er ikke akkurat slepphendte med å gi meg den støtten jeg i utgangspunktet hadde krav på, skusla bort lovnader om tilbakebetaling da jeg hadde fått for lite AAP, og helt sykt mye annet jeg har glemt akkurat nå, men kunne sikkert skrevet en novelle om dette. Advokat ble kontaktet som heldigvis vet hva han driver med så jeg er heldigvis nærmere en løsning pr nå men det er langt igjen. Det ordner seg dog til slutt, tror jeg, det bare tar så skrekkelig lang tid. I verste fall har jeg gode kontakter i blindeforbundet og de kan jo fort fikse mediesak hvis Nav finner på noe kødd, så fett å ha de i ryggen. Alt jeg vil er i grunn å jobbe tilstrekkelig i forhold til å arbeidsevnen min som er svekket pga sansetap (man blir fortere sliten når man har en sans for lite) og drive med musikk på siden. Hvis de to tinga går i orden så skal jeg være en relativt happy camper, uten at jeg skal drøfte definisjonen av lykke (les den tråden her i helga).
Ja, det *pi snakker om er kanskje bagateller, men corona lærte meg hvor mye jeg _egentlig_ setter pris på hverdagen, og helga for den saks skyld. At man kan gjøre hva man vil innenfor rimelighetens grenser når man vil innenfor rimelighetens grenser. Men, som den positive nihilisten jeg er så tror jeg at det ordner seg på et vis, den første klemmen der skal smake ass! Jeg ante ikke hvor mye jeg faktisk savna det før det ikke var gjeldende lengre, det funker med klem ass!
Er så enig i mye av det du sier her equimanthorn.
Min tankegang har vært litt slapp og muligens kynisk. Har bare tenkt at det er en haug med folk som kommer til å grine hysterisk i et halvt år og lage masse drama, for ikke å snakke om helvette det blir når alle skal ta igjen det tapte.
Nå har det gått ganske mye lenger tid enn forventet. Har byttet jobb oppi dette, og det er ikke så lett å bli kjent med nye når alt er stengt og alle flyr med masker. Terskelen for å invitere en ukjent på fest er vel blitt litt høyere også regner jeg med.
Hadde en periode etter litt mye tjo og hei, ei forvirra dame med PTSD og relativt tunge miljøer som enkelte ville kalt det da jeg egentlig skulle vært på høyskolen... Etter dette brukte jeg flere år på å få innpass i arbeidslivet og oppføre meg som folk igjen. Tok noen år ekstra PGA første faste ansettelsen var en fucka blanding av et tragisk narkomiljø og en arbeidsplass. Han ene der sovna omtrent inn i morfin rus på trucken der, men det var bare barnemat i forhold til trusler om vold osv, og polakker som måtte stoppes fra å gå løs på hverandre med brekkjern i full amfetamin rus. Trodde ikke slike steder eksisterte, men nok om det. Har utbrodert greit om dette i en tidligere tråd.
Poenget er at jeg begynner å føle på det ganske bra selv nå... Etter å ha brukt lang tid på å stabilisere livet må jeg få på plass det lille ekstra sånn sosialt, og kanskje møte noen i nærmiljøet. Før var det en del tragiske ting i livet, men det var i hvert fall folk rundt meg, riktig nok, ikke alle ville meg godt hele tiden, men dette her å bo ute i gokkefaen, jobbe på gubb1 med kubb1 og aldri gjøre noe sosialt lenger, værken på jobb eller i fritiden, det er stusselige greier altså...
Venner som enten er redd corona eller er så jævlig fornøyd med situasjonen fordi drømmen om full isolasjon går i oppfyllelse samtidig som muligheten for å møte nye snevres inn...
Begynner å bli alt for mange år siden jeg har gitt/fått en klem. Enkle ting som jeg trodde jeg skulle få tatt igjen, også kom corona og toppa det. Uteliv var noe jeg dreiv med i 17-19 års alderen. visste om et sted hvor de åpna 17-18 og dørvakta aldri var der før 20. Bartender spurte aldri om leg heller
Er snart 27 nå... Tenkte jo å ta igjen en del, men i dette tempoet og med denne utviklingen blir jeg vel fast inventar på en eller annen pub etter jeg har bikka 50, hjelp...
Det er serriøst så typisk norsk, bare uten uteliv, at jeg nylig tok en tur til Oslo og risikerte denne sagnomsuste sykdommen bare for å oppleve noe litt annet, riktignok mest fra sidelinja bortsett fra et aldri så lite hasjkjøp eller 2. Var jo rein idioti, uten maske og full pakke. Men følelsen av å bare komme inn til byen jeg trodde jeg nesten ikke kunne fordra. Se og lukte litt flere kulturer enn vår egen. Det var til og med nesten aright å møte 4 kassebil-snut og uniformerte "svin" før jeg handla. Hadde ikke trodd jeg skulle bli en av de klossmajorene. Men føles uansett som om de tiltakene på en måte er nytteløse, for det vil jo ligge og ulme, og å "stenge hele Norge" er jo den latterligste løsningen jeg noen sinne har hørt.
Hvis noen vil fortelle meg hvilken forpulte idiot jeg er så er det helt ok. Jeg kan skjønne det. Vi har jo de som kan ha hjemmekontor og faktisk lever i full isolasjon. Men jeg syntes bare dette et stusselig nok. Skriv det opp som den ene tingen jeg unna meg midt i pandemien, så skal jeg hilse Jern-Erna når vi brenner i hælvette sammen.
Har nesten lyst til å lage et arrangement som heter "vi som driter i corona" men da stiller nok både purken og corona selv opp. Fælt å si men har nesten lyst til å ta risikoen og bli ferdig med sykdommen, men problemet er at vi blir aldri ferdige for det. Er selvsagt beleilig for enkelte stater og diktaturer rundtom å kunne drive med crowd controll, får bare håpe vi ikke blir for vandt med det.
Nok sutring og tilståelser fra meg nå. Hvis det er flere som føler seg isolert, og bare vil skrive, så send en PM, ikke tenk 2 ganger, jeg biter ikke i virkeligheten. Forsåvidt bare å sende PM om vi skal lage det arrangementet også. Nå begynner det virkelig å strupe seg for min del. Jeg veit, jeg har "dårlige holdninger" til smittevern. Men det går jo i det minste ann å game noe over nett om ikke annet, eller møtes ute.