Hvis vi tar utgangspunkt i at saken er noenlunde rettferdig fremstilt, så kan vi fastslå at enten var det ingen grunn til at hun ble skalla ned, eller så var det ingen tilstrekkelig grunn til at hun ble skalla ned. Det blir litt hipp som happ. Det er kanskje teit å slenge med leppa til folk i fylla, men å slå de ned for det er grovt urpoporsjonalt. Hadde hun angrepet de med kniv hadde det vært noe annet, men ingenting tilsier at vi har med et avverget drapsforsøk å gjøre.

Dere som har problemer med et en kvinne i tyveåra tar noen rolige pils med naboen kan forresten ta dere en seriøs bolle.

Saken fryktelig enkel: Voldsofferet bør anmelde angrepet. Vil hun ikke det, så er det hennes eget (dumme) valg som hun må få lov til å ta selv. Hvis TS ikke vil at hun skal anmelde fordi han ikke liker politiet, så er han en kontrollerende kuk. Hvis TS heller vil plage naboen på kjærestens vegne bør han være temmelig sikker på at hun synes dette er greit - yeah right. Og han bør være veldig sikker på at han vinner konflikten - yeah, right.

TS: Dette er i utgangspunktet ikke din sak. Du er ikke involvert, ikke engang som vitne. Det alene er grunn nok til å legge det fra deg. Hvis du vil gjøre noe, så er det ca. tusen ting som kommer høyere opp på lista over rasjonelle tiltak enn rampestreker.