Denne tråden blåste opp mer enn jeg hadde forventa haha (jeg veit egentlig ikke hva jeg forventa heller).
Det var i utgangspunktet ikke meningen å be om forholdsanalyser og råd. Men jeg ser jo at måten jeg la frem hele driten på i innledende innlegg kan få det til å se sånn ut eheh *tørker svette* Men jeg synes alle innspillene og tankene her er kjempe interessante, og har tenkt over hver og en! Tok muuligens med en del unødvendig skvip i første innlegg, men i mitt klønete hue virket det lurt å ta det med, for å komme frem til
poenget mitt, dvs. mine sci-fi tanker om likehtene våre. Kanskje for seint, men prøver å forenkle resonnementet:
Vi opplever at vi har interessante likheter. Så opplever vi at forholdet surner litt osv., men likevel får vi ikke til å gjøre det slutt. Dette avlet den villt fjerne tanken om at vi er samme person (og dermed ikke
kan skilles) og at jeg har ramla over den fremtidige meg.
Det er greit tåpelig (hvis jeg faktisk skulle trodd på det)! Men ganske underholdende, hvis jeg bare leker med tanken
Sitat av
Tøffetom
Beskriv likhetene? Skjønner at det er vanskelig å beskrive, og sikkert personlig, du er sikkert redd for å bli misforstått eller antatt schizo. Men drit i det. Kjør på.
Hadde vært gøy å la meg selv go nuts med å liste opp alt sammen, men her stopper instinktet meg. Å gå enda mer i detalj blir litt privat? Jeg prøvde etter beste evne å generalisere likhetene, men skjønner at det da kan bli litt mindre overbevisende og mindre interessant
Tror det er en umulig oppgave å få uforstående til å
se hvor like vi er, ettersom det "kun er oss selv som kjenner oss" og yadda yadda. Men trodde det holdt med en generalisering for å få mitt
faktiske point across. Kanskje det hadde holdt hvis jeg ikke skreiv så jævlig klønete haha.
Sitat av
Jokkerella
Det kan jo være at han føler det, men det virker jo som at den evt. følelsen trumfes av hvor glad han er i deg. Så det tror jeg ikke du skal plage deg selv med, hadde han følt på det hadde det vært over. Det som sannsynligvis kan skurre med den her relasjonen er at det er to forskjellige generasjoner, som kompliserer ting.
Som med alle andre forhold vil det kreve konstant jobb, og jeg vet ikke om en voksen mann som ikke har klart å takle sine egne demoner er det beste for en ung voksen som sliter med sitt. - Ikke vondt ment, han vil deg nok godt, men som sagt 100% + 100%. Alle vil ha noen, men om den noen er bra for deg eller ikke.. det er en annen sak.
Kan som nevnt ikke snakke til din sak, det kan være det er en helbom fra min side. Aldersforskjell er jo ganske vanlig i det skeive miljøet, spesielt blant menn og det er ikke nødvendigvis en negativ ting. Men det er noe å ha i bakhodet, det vil komplisere relasjonen bittelitt om ikke mye. Umulig er det nok ikke, men hvis du går ut av denne situasjonen og ser på den i ''fugleperspektiv'' så er det nok mulig at du ville hatt det bedre av å distansere deg litt.
Mennesker er i konstant endring, så om dere er på samme sted i livet nå så betyr ikke det at det er tilfellet om ett, ti eller femten år. Det er (for meg) et rødt flagg at han står fast der han gjør, han ikke noe for det, men det er noe å merke seg.
Først, banker meg selv for å ha fremstilt typen på en viss måte. Ja, jeg nevner at vi er like føkka og sliter med ting, men
alle jeg har møtt er føkka og sliter med ting. Dette er bare første gangen jeg har møtt en som er føkka på samme måte og sliter med mye av de samme tingene. Det er jo kult! Men uvant!
Det stemmer ikke at han er stagnert. Han er selvbevisst, har selvinnsikt, er stødig, og er jævlig flink til å deale med ting, der jeg er helt håpløs ennå.
Derfor ble det så lett for tankekjøret å svinge innom tanken "det her kan bli meg i 20-pil-og-bue!"
For det andre, disse innspillene var comforting på mange måter, Jokkerella
Ja, betydelig aldersforskjell er ingen walk in the park
Edit: Et eller annet sted oppi her skreiv jeg
uforstående, men mente å skrive
utenforstående
Sist endret av Torkri89; 8. mars 2021 kl. 22:50.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.