Jeg vil si det er viktig at du løsriver deg litt fra den her relasjonen, det er fint at du møter forståelse og likesinnede. Og hva som er ''vanlig'' når det kommer til forhold er det ingen som kan fortelle deg, hver relasjon er unik. Tror det kan være en idé at du revurderer hvor nære dere skal være, kan du tenke deg hvor vondt det skulle gjort hvis det her skulle ta slutt?

På generell basis er det greit å ha et eget liv, og å være selvstendig. Joda, vi skal finne vår ''match'', og det er det kun du som kan identifisere - men, og det er et middels stort men - husk på at du skal ha noe igjen av det hvis det her tar slutt, dere er ikke samme person. Uansett hva en legger i det, så er du din egne unike person og det er han også. Tror mange av oss har gått i samme fella, så at du spør her er en god idé.

Håper det ordner seg for dere, kan det være verdt en tanke at dere kanskje tar litt tid for dere selv? Det trenger ikke å være en dramatisk ting, du kan sakte men sikkert drive deg selv i egne interesser og han kan jo få bli med på det; det er jo helt vanlig. En skal ikke gro helt inn i hverandre, det kommer ikke til å bli bra i lengden. Hva som er bra i dag, når det kommer til krangling osv, det vil jeg ikke definere for deg. Det vet du best selv, men min erfaring tilsier at forholdet blir mye sterkere hvis dere kan begge yte like mye.

Noen sier at en skal være 50% + 50% for å utgjøre en helhet, min filosofi er at en skal være 100% - begge parter - for å kunne bidra med alle sine kvaliteter.