Tror fyrene langs kysten er automatiserte alle som en, var en prosess som startet for mange år siden så den er de sikkert i mål med for lenge siden. At en autist ikke ønsker særlig kontakt med mennesker er såvidt jeg skjønner ganske naturlig og det er endel autister som har det slik. Om det er en fase er jeg usikker på. Utifra hva jeg har lest om dette så tror jeg graden av sosialisering varier pluss at det må gjerne øves inn i ung alder for at det å sosialisere skal ble noe særlig annet enn pest&plage.

Slik jeg ser det så kan løsningen være todelt. Det ene er bosituasjonen. Den lar seg løse relativt enkelt. Leie eller kjøpe bolig med litt avstand til naboer. Det er en enkel sak i Norge. Det andre er inntekt. Som autist kan det være verdt å virkelig hente ut alt du kan fra din situasjon. Om du ikke har skills idag for å jobbe hjemmefra så kan du kanskje tilegne deg nødvendige skills? Kanskje er du sykt god på et fremmedspråk? Eller du kan kode? Eller spille dataspill? Whatever du virkelig liker å gjøre der du også kan ha laserfokus kan være en mulighet til å skape inntekter. Rågod på dataspill? Hva med å streame spillingen? Eller kanskje du kan kode mot betaling? Jobbe som oversetter eller skrive noveller eller bli forfatter? Du vet hva du liker og utifra det tror jeg du klarer å skape noe du kan leve av.

Det sagt, så er det ikke utenkelig at dine diagnoser vil medføre at du blir ufør. Det å søke om ufør er en prosess som kan ta tid. Men du kan snakke med legen. Og om du føler at legen ikke tar deg på alvor så kan du bytte lege. Kanskje finnes det en forening for autister du kan kontakte for å undersøke hvordan andre autister løser hverdagen og livet?

Om du får hjelp til å finne en løsning er jeg sikker på at du kan få et bra liv der du selv har kontroll og bestemmer graden av interaksjon med andre mennesker. Det tror jeg ville gitt deg ro og sjelefred. Turen til Sveits er ikke en god løsning.