Leste gjennom svaret fra *pi, og han oppsummerer det egentlig svært bra.

En behandling, uansett om det er MDMA basert eller rent psykologisk, er ikke det "medisinen" som får problemet til å forsvinne, men det er forhåpentligvis med på å gjøre det lettere å takle problemene kontra å løse problema selv.

Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen av å miste konsentrasjon og hukommelse. Dette er egenskaper jeg har hatt god mestring med tidligere i livet, men å lese en setning eller løse en oppgave kan bli nærmest umulig, og det spiser opp selvfølelsen.

Og så til slutt, det du sier om at å "leve med" gjør deg forbannet, det kan jeg godt relatere til, men om man tenker seg en person som har yrke som håndtverker og må amputere en arm, så er det egentlig fint lite annet å gjøre enn å forsøke å leve med det. En person som må gi avkall på ett lem, kan jo selvsagt få seg en protese som gjør livet tilnærmet likt som det var før, men fortsatt så må det også læres å "leve med"..

Om man kan gi seg litt kreativ frihet for å utrykke seg, så vil jeg påstå at det du får utbytte av i form av psykolog, er på en måte det samme som å få en protese, eller flere proteser(verktøy), til å takle livet best mulig med problemene sine, uten å ha ett inderlig håp om at en dag har armen vokst ut igjen og livet bli som før.

Ble kanskje rotete dette her, men som tidligere nevnt, er konsentrasjon noe jeg ikke er i besittelse av lenger, så det å skrive lange poster som skal gi en konkret mening er svært utfordrende.

Lykke til videre TS! Dette løser seg ikke av seg selv, og blir nok den tøffeste jobben du har blitt ansatt til, men til og med de negative sidene har positive aspekter ved seg, selv om de er lite innlysende.