For meg tok det totalt 1 år og 4 måneder fra første gang jeg var på rehab til jeg fikk ADHD-diagnose, det var krav om 3 måneder rusfrihet og 4 måneder ventetid til nevropsykologisk utredning. Etter det var det usikkerhet i forhold til ADHD så jeg måtte vente et halvår for å se om jeg enda hadde samme problemer før jeg eventuelt kunne fått en ny diagnose.

Første opphold var 7 måneder, andre opphold var 4 måneder. Jeg hadde både 2x5mg valium og 1x7,5mg imovane som "eventuell"-medisin på mitt andre opphold, men det var svært sjeldent jeg tok dem, en gang i uken kanskje. Ellers hadde jeg 0 sprekker på de totalt 11 månedene jeg har vært innlagt, unntatt at jeg drakk 1 lite glass pils på perm for smakens skyld. Jeg stakk faktisk på perm til syden ei uke og klarte det helt fint uten både alko og knark.

Hemmeligheten er å ikke bli venner med folk eller knytte kontakt med folk der inne. Du må så klart sosialisere litt og være en trivelig fyr, på samme måte som du sosialiserer med folk du ikke liker, men samtidig ikke hater på jobben din.

Noe annet som er helt sykt viktig er å gå til de ansatte og si ifra om du får lyst å stikke på sprekk. Ikke gå rundt og tenk masse på det eller snakk med pasienter om det, men gå til de ansatte og si ifra at du vurderer å stikke og ruse deg. Jeg gjorde det flere ganger selv, jeg gikk til de ansatte og sa "jeg tenkte bare å informere om at jeg skal stikke på fest i morgen, og jeg blir å innta alkohol"; jeg hadde på forhånd bestemt meg for å drikke, men endte alle gangene opp med å ikke dra på festen eller ruse meg i det hele tatt. Til kontrast så dro jeg på byen er par ganger under oppholdet også, men da måtte jeg virkelig kjenne på forhånd om jeg ble å klare å takle angst osv uten alko eller rus, og hvis jeg følte at jeg ikke hadde klart det så lot jeg være å dra.

Jeg fikk egentlig lov å gjøre hva faen jeg ville, det at jeg var såpass ærlig om absolutt alt og i tillegg aldri kranglet og var idiot mot de ansatte var helt ekstremt viktig for oppholdene mine. Målet mitt var aldri å slutte å drikke, men å slutte med flatfyll og narkotika. De ansatte stolte faktisk så ekstremt på meg, at mot slutten av oppholdet så ville jeg jobbe med psykologen mot strategier for å kunne drikke moderat, og han anbefalte meg å dra på fest og drikke. Ikke etter at oppholdet var over nei, de ansatte ville at jeg skulle ta en perm for å dra på fest. I could not make this shit up, jeg fikk sjokk, men psykologen klarte å overtale meg til å gå med på det. Korona ødela drikke-permen min da, jeg ble kastet ut et par uker for tidlig fordi ADHD-utreningen min var over, jeg hadde startet medisinering og hadde egentlig ikke noe spesielt behov for å være der med tanke på mestring.

Det skal også sies at dette er et sted med retningslinjer som er alt for slakke. Jeg var borti pasienter som bokstavelig talt gikk ruset 24/7 i månedsvis, og de ansatte var fullt klar over det men de hadde ikke lov å kaste dem ut. Et par sovnet på møtene, dritrusa på GHB, men ble ikke kastet ut. Flere pasienter ble tatt for å selge narkotika der inne, men ble ikke kastet ut. Det skulle alt for mye til, og det skulle vært mye strengere. Det positive med slakke retningslinjer er hvis folk klarer å være 100% ærlige, men det er de aller færreste som har motivasjon nok til at de faktisk klarer å gå til de ansatte og si at de har tenkt å stikke på sprekk. Jeg klarte å overtale en god del pasienter til å ringe og si ifra at de var på sprekk når de ansatte lurte på hvor de var da.

Det ble kanskje litt rot her, men det jeg vil er egentlig bare å legge til litt ekstra i forhold til det du skriver. Kort oppsummert; ikke få venner der inne, finn heller ut hvem som er motiverte og er greie å prate med, og hold deg unna idiotene som kun er der fordi de er blakk, er skrytete eller er toxic på andre måter. Men det er skikkelig key å ikke gi folk der inne muligheten til å vippe deg av pinnen og rive deg med ned. Som jeg sa må man også være så ærlig som overhodet mulig med de ansatte, ellers får man jævlig mye mindre ut av behandlingen.

Og ja, tyst som faen på folk som ruser seg inne på huset eller selger til folk der inne. SI IFRA til de andre pasientene at du sier ifra til de ansatte med en gang hvis du ser noen som er ruset eller tilbyr deg rus, da setter du et skikkelig standpunkt på hvem du er, og da er risikoen for at du blir tilbydd rus der inne helt ufattelig liten.