Jente (dame?) på 22 år her. Fullført bachelor og går første året på master.

Har ruset meg siden jeg var 14, kanskje 13. Startet med hasj og xanor som jeg fikk av min daværende kjæreste. Eskalerte fort til masse 2cb, kokain, amf, LSD, sopp, MDMA osv.

Bruker hovedsakelig hasj, 2cb, rivo, amf og kola nå. Hasj og kola hver dag. Har klart å balansere livet mitt med jobb, skole, familie, venner og rus frem til nå. Men nå er jeg rett og slett jævlig lei av å ruse meg. Det er bare for vanen, avhengigheten. For å klare å gjennomføre helt grunnleggende ting som å spise og å sove. Det hadde vært så uendelig godt å legge det bort, noe kjæresten min gjorde i sommer. Han har ikke drukket så mye som én øl siden august, og nå er det min tur.

Det er nedverdigende og jævlig å måtte dra frem kolaen foran han - ikke fordi jeg vil, men fordi jeg ikke har noe valg. Psyken min er ødelagt etter en vanskelig barndom. Jeg er en fuck-up av en slags semifungerende narkoman. Alle vennene mine ruser seg og alle vennene til kjæresten min ruser seg. At jeg har klart å opprettholde livet mitt i den grad jeg har, er et mirakel.

Studiene går så som så, jeg hadde ikke klart det uten rusen. Ikke jobben eller familiesammenkomster heller. Jeg tror ikke jeg hadde klart noe uten å være blandingsrusa herfra og til helvete. Jeg er ferdig med å føle meg dritt, og fra i dag skal jeg gå cold-turkey.

Tenker å oppdatere litt her om hvordan det går. Ønsk meg lykke til