Kan du vennligst fortelle meg hvordan jeg kan fortelle fra et annet menneskes ståsted, uten å i det hele tatt vært der? Jeg kan jo bare fortelle det mine egne øyne forteller som egen erfaring.

Hvis du ikke liker at jeg skriver mine erfaringer med helsepersonell kan du like greit bare holde det for deg selv, gitt du ikke har noe konstruktivt å komme med. Jeg har fortalt tre scenario fra mine øyne og mitt hode.

Helsepersonellet har et ansvar for å ivareta min helse når det trengs. Men når de prøver å ivareta alt jeg allerede er fult klar over og mestrer selv, og gjerne har mestret i flere år, tenker jeg det er noe galt. Jeg som voksen og selvstendig som for lenge siden har flytta ræva mi fra moderens trygge hjem har virkelig klart å lære meg å både tørke meg i ræva, hvordan jeg skal smøra såpa på kroppen og hvordan jeg vasker klær. Reagerer ikke du på dette?

Scenario 3, hvor to personer kommer til to forskjellige konklusjoner, er ikke det litt utrivelig? Når en sykepleier sier det går helt fint med såret og en lege sier det skulle vært sydd med en gang, begynner jeg nesten å lure litt på hvilken praksis det faktisk er ved norske sykehus. De lar ofte personer ta beslutninger utenfor sitt eget fagfelt, det har jeg vært vitne til.

Kan fortelle en liten historie om en mann som fikk rygg-prolaps. Etter måneder på sykehus, fikk han ny prolaps igjen på tur ut fra sin legetime på sykehuset. Mens det ligger en mann på gulvet med store smerter i ryggen, står det tre leger over og klør seg i hodet og lurer på: hva faen gjør vi nå?
Hentes med sykebil og kjøres til legevakta 150 meter bortafor og kjøres tilbake til sykehuset.