Hei freaks! Har en teori som jeg har ruget på en stund, og klarer ikke å finne noen hull i den, selv om det sikkert er noen. Jeg skal gå rett på sak:
Universet som vi kjenner det, er uendelig. Det vil si at vi aldri kan nå "enden" eller gå utenfor universet. Men hva om universet er 4-dimensjonalt?

Som kjent kan ikke vi 3-dimensjonale skapninger hverken se eller oppfatte den 4 dimensjon (bare så dere vet det snakker jeg om romdimensjoner), og derfor kan det uendelige universet kun være en illusjon! La meg forklare nærmere:
En 1-dimensjonal skapning kan bare gå fram og tilbake, og ingen andre veier. Men hva om vi plasserer den skapningen i et 2-dimensjonalt univers? La oss si en 2-dimensjonal planet, den er en ren sirkelform, der 2-dimensjonale skapninger kan gå "fritt". Der vil en endimensjonal skapning gå irundt og irundt, og få illusjonen av at "planeten" er uendelig. Her er en illustrasjon.


Dette kan også overføres til den 3-dimensjon, på en 3-dimensjonal planet, der det lever en 2-dimensjonal skapning. Denne skapningen kan gå fram og tilbake på planeten, men ikke opp og ut av planeten, og dermed danne seg en illusjon om at planeten er et uendelig univers. For lat og dårlig til å tegne til å illustrere dette desverre

Når vi overfører dette til den 4-dimensjon, kan også vi få "forklaringer" på f.eks ormehull, som kan være tunneler i den 4.dimensjon (dum sammenligning, jeg vet).

Så hva tror dere? Finner dere noen argumenter med/mot?