Sitat av
*pi
Ellers er det i et likestillingsperspektiv ikke så interessant hvilke roller som er dumme eller smarte, snille eller onde, synes jeg. For det første er det rent lønnsmessig i bransjen ganske vesentlig hvor mange hovedroller som er kvinner, hva de får betalt, og hvorvidt de overhodet kan spille noe annet enn gammel mor når de har bikket 30. For representasjonen sin del så mener jeg at rollenes kompleksitet er viktigst. Det er sjelden den perfekte helten som er den mest interessante og dype karakteren. Her mener jeg (igjen på magefølelse) at det gjenstår en del.
Det er fortsatt overraskende vanskelig for filmer å bestå
Bechdel-testen. Ikke at det er et presist mål på hvor gode kvinneroller den har, men i sum så er det vel en indikasjon på hvordan stoda er. Her er en liste over
20 filmer som gjør det, og det er ganske interessant å se hvilke scener som redder dem.
No country for old men består fordi Carla Jean spør moren om hun har pakket medisinene sine, og
Little miss sunshine klarer seg fordi Olive spør Miss California om hun spiser iskrem. Så lite skal til, likevel stryker visstnok ca halvparten av alle filmer på denne testen.
En annen ting som er vesentlig i likestillingsdiskusjonen er hvorvidt det lønnsmessige er noe man bør henge seg opp i overhodet. Er det ikke markedet som styrer gamet her? Og hvis omtrent halvparten av filmer stryker Bechdel-testen, hva har det å si? Det vil alltid finnes genuint gode filmskapere som består den med glans, filmskapere som har noe å formidle, gjennom hvilke samfunnslag som helst. Må vi ha et kriterier hvor vi oppnår likhet i antall filmer, som vi har likhet overalt i dagens samfunn?
Det finnes mye god film med fantastiske kvinnelige skuespillere. Jeg anbefaler de som ser noe 'gå igjen' i stereotypiske filmer om å rett og slett se noe annet. Hva med en rolig Sør-Koreansk, eller en virkelighetstro Fransk?