Jeg bruker maske når det ikke er mulig å holde tilstrekkelig avstand, men det er mer av hensyn til julestemning og humøret til mine omgivelser enn trua på at det har noe for seg. Helt ærlig stiller jeg meg tvilende til effekten, for det er jo knapt en kjeft som bruker de riktig! Tøymunnbind kan absolutt ha en effekt, men det fordrer at de er rene. Har du ei skitten tøyfille i jakkelomma som du bruker av og på i tre uker mellom hver vask, så er antakelig den mer til skade enn til gagns. Det er der de fleste tilsynelatende er. Og selv skikkelige munnbind blir en ekkel smittekilde hvis du tar deg i fjeset med møkkete fingre. Dette er slikt som sikkert sitter i ryggmargen på sykepleierne, men for oss andre faller det seg ikke naturlig. Og uansett hvor mye man kan si om fingerkontroll og generell hygiene, så er det alltid minst én person innen synsranden som har nesa stikkende over kanten. Tydeligvis er det mange som liker å gå med kuken på utsiden av undertøyet også, for det er ganske sammenlignbart. Innledningsvis sa FHI at de ikke anbefalte munnbind fordi de ikke hadde noen tro på at folk ville klare å bruke de riktig. Etter massivt press snudde de, men jeg tror de har rett. Slik folk bruker munnbind, så er de en kilde til søppel og falsk trygghet, og fint lite annet. Her er det ikke helt lett å navigere i forskninga heller, for effekten av ulike former for feil bruk har i liten grad blitt undersøkt tilfredsstillende. Denne undersøkelsen sneier innom flere av problemstillingene.

Hvis jeg er blant folk, så tar jeg på meg smilet mitt og skjuler det bak maska og er med og trekker i dugnaden som den flinke piken jeg liker å fremstå som. Jeg trekker imidlertid ikke hardere enn at jeg bruker ullmunnbind av ganske OK kvalitet som jeg prøver å holde rene etter beste evne, selv om jeg vet at faktiske ansiktsmasker tiltenkt kirurger er bedre. Det er imidlertid mye annet som er enda bedre, så som fullt ebolakostyme. Hvilket jeg forøvrig også kunne ha skaffet, men det gidder jeg ikke.
Uten sammenligning forøvrig, så identifiserer jeg meg med disse kara her - ikke forsangeren, åpenbart.

Generelt, så er min linje å følge de regler som gir mening. Med alt som ikke gir mening veier jeg sannsynlighet for å bli hekta opp mot konsekvenser og gevinst og tar det derfra. Det er slik jeg gjør det med absolutt alle lover og regler i samfunnet, så akkurat dette kan ikke sies å være et tilfelle av coronaobsternasighet. Blir det innført portforbud kommer jeg til å møte opp på matbutikken til avtalte tider, men du kan samtidig ta deg en god faen på at jeg kommer til å fortsette å gå tur alene i skogen akkurat som det behager meg - med mindre de samtidig innfører et overvåkningsregime som ville fått DDR til å rynke litt på nesa.

Min generelle respekt for kontrolltiltakene og villigheten til å samarbeide også når jeg er skeptisk til effekten hadde vært langt større om politikken fremstod som veloverveid, rasjonell og helhetlig. Det gjør den i svært liten grad.