Du mener hvilken religion som er bra for psyken? Det er et komplisert og interessant spørsmål. Det jeg har lest tyder på at man ikke er helt enig om hvorvidt religion i seg selv har en funksjon for psyken eller om det bare er et... spennende biprodukt av en ganske aktiv hjerne. Ritualer knyttet til religion har en åpenbar fordel i grupper. Akkurat hvilken religion som funker best? Aner ikke, men her er noen interessante ting jeg vet om samfunn og religion:

Noen ting tyder på at religiøse er snillere, dvs mer gavmilde, tillitsfulle, ærligere, tilgivende og jukser mindre i spillsituasjoner - når de interagerer med andre fra samme religion. Særlig på helligdager. Og særlig når noen ser hva de gjør. Oooog, særlig nå de selvrapporterer (religiøse har visstnok en større tendens til å overvurdere sin egen oppførsel enn ikke-religiøse).

Snillheten gjelder dessverre ikke for "de andre". En studie viser at bare det å gå forbi en kirke fikk kristne til å tenke mer negativt om ikke-kristne. Det er ganske deprimerende.

Hvorvidt fokus på en straffende gud gjør folk mer straffende mot andre, er litt utydelig. På den ene siden kan det tolkes som at Gud vil at du skal straffe dem, på den andre siden vil Gud ta seg av det så du trenger ikke å stresse med det.

Fokus på straff (som helvete) gjør folk mer prososiale enn fokus på tilgivelse. Så mye for det med honning og fluer.

Privat religion har ikke samme effekt som kollektiv religion. Hvor ofte en muslim ber, predikerer ikke hvorvidt vedkommende støtter islamistisk terrorisme. Hvor ofte en muslim går i moskeen, gjør derimot det. Lignende resultater for hinduer, jøder, russisk-ortodokse, protestanter og katolikker.

Små samfunn opererer sjelden med guder som straffer dårlig oppførsel. Denne typen guddommen kommer når samfunnet blir stort nok til at man på jevnlig basis interagerer med folk man ikke kjenner. En gud som ser og straffer har en funksjon når samfunnet er avhengig av at man stoler på fremmede.

Jeg har sett mange studier på at religiøse er lykkeligere enn ikke-religiøse. Her er fokus på himmel bedre enn fokus på helvete, selv om fokus på helvete gjør deg mer grei mot andre, noe som sikkert påvirker deres lykke.

Ting tyder også på at korrelasjon religion/lykke er svakere i land der religion ikke er like normativt, som f eks skandinaviske land. Så det kan se ut som at andre former for livssyn og samhold også kan gjøre denne jobben.

Skulle jeg sagt noe selv om den ideelle religion (sett utenfra, innenfra er vel den ideelle religionen den som er sann), så blir det
*En privat religion.
*En tilgivende religion, under forutsetning av at man har et samnfunnssystem som ivaretar den strukturen en straffene religion vanligvis har.
*En religion som i størst mulig grad inkluderer alle i "oss" gruppen, for å øke orososialitet innad og minke aggresjon utad.

Noe sånt. Kanskje. Det er komplisert.