Mye feilinformasjon i denne tråden, tenkte det kan være greit å rette opp et par ting. For det første: Ja, anestesi innledes som regel sammen med muskelblokkere, men de vanligst brukte har relativt kort halveringstid, og vil ikke være aktive utover i operasjonen. Ved noen typer kirurgi anvendes nevromuskulære blokkere under større deler av operasjonen, men man vil likevel ha en klar indikasjon på anestesidybde gjennom blodtrykk, pulsfrekvens, med mer. Man kan også bruke en avlesning av elektrisk aktivitet i hjernen, som sier noe om anestesidybde, dette brukes ved en del mer langvarige operasjoner. At pasienten er våken, og kan føle smerte, er dermed ganske uvanlig, og i så fall som regel svært kortvarig. Enkelte ekstreme eksempler finnes fra operasjoner hvor pasienten har ligget på hjerte-lunge-maskin, og puls og BT ikke har vært anvendbare indikatorer, men dette er ekstremt uvanlig.

For det andre: Det vil som regel lønne seg å være ærlig om faktisk tidligere forbruk av rusmidler når man snakker med anestesilegen. Enkelte medikamenter kan absolutt gi toleranse for anestesimidler, og kreve høyere dose, samtidig som at postoperativt smertelindringsregime vil kunne måtte legges opp mer intensivt for å hindre større gjennombruddssmerter. Under operasjonen vil anestesipersonellet som regel klare å titrere seg frem til et passende nivå, men det kan bli vanskeligere dersom man ikke kjenner til historikken.