Tønner med thermite plassert over datasenteret, kjemisk antennelse via glassampuller (de knuses, kjemikalier utvikler varme, antenner magnesiumstrips som igjen fyrer av thermite). Dette kan stå i tiår uten problemer.

Nipsdings og tilfeldigheter utgår tvert. De som bryter seg inn vil være ute etter informasjonen som er der, og hvis man legger opp til at det ser ut som om bekvemmlighet overstyrer sikkerhet når man først er kommet fysisk inn vil nok uvedkommende følge den ruten.

Følgelig har man nøkler og passordlister plassert lett tilgjengelig. Tar noen nøklene og prøver å låse seg inn i datasenteret, utløses knusing av glassampuller.

Drar noen ut den 'brevordneren' (de heter det) som det står "Passord" på så vil det utløse en mekanisk timer som etter en liten stund utløser knusing av glassampuller. Bak brevordneren står det en liten digital klokke som teller ned og lager bipelyder (så mange sekunder som det tar å komme seg fort ut) med ledninger som går ingensteder. Den skal bare fortelle de at de bør komme seg ut. Den mekaniske timeren bør kunne avbrytes, men kun hvis man vet eksakt hvordan. Tiden på den bør også overstige den digitale nedtellingen, men ikke med mye.

Dermed har man to effektive måter å starte ødeleggelse på, men ingen som kan utløses ved en tilfeldighet eller dumhet.

De faktiske passordene finnes selvfølgelig kun på krypterte disker, og de faktiske nøklene er i magnetholdere under skrivebordet og låsene skjulte.