Er det mulig å ha en religiøs opplevelse uten at det involverer en såkalt gud?
Jeg trodde religion var definert som forholdet mellom en gud og et menneske? Er en selvpåført illusjonen om egodød egentlig en religiøs opplevelse? Skjønner ikke hva du sikter til når du snakker om religiøse opplevelser... Blir man gud hvis man klarer å distansere seg fra verden, og ikke tenke?

Vi vet alle at verden ikke dreier seg rundt oss, samtidig vet vi alle at den blir helt borte når vi dør. Det er mange som er ganske empatiske, handlingsbevisste og lite ego, uten at de tror de er religiøse, eller spesielle, av den grunn... Aksepterer du din lidelse mer enn jeg aksepterer min bare fordi du har troa på idèene til en eller annen Buddha eller Jesus?
Hvis jeg korsfester meg selv, og graver ut mine egne øyne, vil jeg da se lyset?