Det tviler jeg på, det er i så fall troende i betydningen "har stått i statskirken". Det er nesten umulig å definere en religiøs opplevelse for en som ikke har opplevd det, men det er ikke snakk om tro.Det er som sagt en subjektiv opplevelse, ikke noe man går inn for å tro på. Det blir som å skulle forklare hvordan det er å være forelsket til en som aldri har vært det. Et minste felles multiplum kan være en følelse av ærefrykt, fred, noe man overgir seg til og innser sin ubetydelighet. Det blir dog bare ord.

Jeg går ut fra at det er noe av dette de som sier at de har tatt imot Jesus opplever. Hvis man bare går rundt og prøver å tro så hardt som mulig tviler jeg på at det er noe givende, det er nok religiøse opplevelser av denne typen som holder religion i gang heller enn bare en trang til å tro, og det er nok derfor det er så forbannet vanskelig å omvende mange kristne eller muslimer. De har hatt religiøse opplevelser og knyttet det til sine egne dogmer. Selv har jeg opplevd noe tilsvarende gjennom zen minus gud, jesus eller profet og ganske så dogmefritt.

Sam Harris kommer litt inn på temaet. http://www.samharris.org/blog/item/i...ses-of-ecstasy