Det skjer endel endringer i psykiatrien nå. Men jeg føler kanskje at ikke alt er av det gode. Feks så har "liggetiden" gått ned. Dermed er mange psykere nå enn før når det skrives ut - og det blir da kommunens hodepine å gi korrekt helsehjelp. Såvidt jeg vet har det ikke fulgt med ekstra midler når en stor del av ansvaret legges på kommunal hånd. Og spesielt i kommuner med trang økonomi så øker det sjansen for A og B samfunn. Det sagt så virker det som det nå gjøres ting for å korte ned tid i kø. Og kanskje klarer mange kommuner å få rullet ut lavterskeltilbud i større grad nå enn hva vi har sett tidligere.

Ts du nevner jo beltelegging. Og det har vært et stort problem på enkelte sykehus. Det virker som det noen plasser utviklet seg en "belte-kultur" der terskel på bruk av belter ble for lav. Belter skulle kun brukes der pasienter var ute av kontroll og farlig for seg selv eller andre på avdelingen. I praksis viste det seg at endel sykehus eller avdelinger også forsøkte å regulere uønsket adferd blant pasienter med beltebruk. Det var dette VG omtalte som ulovlig beltebruk - og det skjedde ofte uten vedtak og uten påkrevd dokumentasjon på av bruken var påkrevd. VG kjørte for noen år siden en pågående sak om beltebruken og de holdt trykket opp i nesten et helt år med stadige dypdykk i dokumentasjonene på forskjellige sykehus og sykehusledelsen måtte svare for seg så vil tro all den negative fokusen som VG klarte å formidle har bidratt til å redusere unødig beltebruk.

For beltebruk kan fortsatt være korrekt virkemiddel - når bruken blir gjort i henhold til regler og vedtak - og at det brukes til pasientens beste og ikke som et maktmiddel for ansatte til å "skape ro blant pasienter og mindre nødvindig innsats av ansatte".