Problemet, som jeg har påpekt de siste 3-4 innleggene står, og du svarer enda ikke på det. Hvem skal definere trussel? Hvem gir vi fra oss makten til å si at "dette er en trussel" til? Samme beskyttelse som du ønsker for andre når det kommer til trusler kan plutselig brukes på deg, selv om det ikke er av en voldelig natur. Som Myoxo viser til, så er ikke alltid "trussel" eller "æreskrenkelse" idag engang knyttet til et voldelig utsagn, og i så måte roper det varsko for hvor veien går. Vi ser de masjerer nedover veien i resten av Europa og Norge - trussel er en vagere og vagere term, og følgelig farligere og farligere for innbyggere i form av at staten tilsynelatende definerer det som det passer den der og da.

Hadde vi hatt en ufeilbarenhet som gjenkjente en drapstrussel når den så en, og kunne tatt disse ufeilbart, så er jeg enig med deg, men trusler (på liv eller annet) er for vagt definert per idag.

Stråmannen er at du argumenterer for at jeg sier utsagenene er greie, bare fordi jeg sier de ikke skal være straffbare. Det finnes andre og bedre måter å møte trusler på enn å kneble de som uttrykker de. Det er selvsagt ikke akseptabelt å true noen på livet, men for å gjenta for ørtende gang i 3. innlegg på rad, så er det noen som sitter med definisjonsmakten på trussel. Det viser seg i Norge og generelt i Europa at disse ikke har ting helt på stell, og følgelig er hele utgangspunktet kun et sensurmedium.