Som kvinne føler jeg meg egnet til å svare her. Selvfølgelig har man et visst ansvar for hva man gjør, hvordan man kler seg og hvilke situasjoner man setter seg selv i. Jeg mener at man skal kunne leve trygt, og at voldtektsmenn burde brenne. Sånn fungerer desverre ikke verden, og man MÅ passe seg. Jeg er i motsettning til mine veninner bevisst på dette. Jeg blir ikke med fremmede hjem, jeg sover ikke over hos folk jeg ikke kjenner, og jeg går som regel ikke alene.

Jeg låser også døren min når jeg går ut, jeg låser scooteren min, og jeg passer på veska mi på fest. Å sovne i et hjørne på en fest med folk man ikke kjenner er for meg som å be om det, selv om det er trist at det skal være sånn.

Hilsen meg, som passer meg for fremmede og ønsker at verden snart blir fyllt av enhjørninger og regnbuer.