View Single Post
At man på død og liv må jobbe med noe man liker er imo typisk bortskjemt-norsk-drittpreik. Det er selvsagt en fordel, men på ingen måte en forutsetning. De fleste vet tross alt ikke helt hva de har lyst til, og ønskene og planene man har forandrer seg over tid.

Jeg f.eks ville mye heller sittet og kverulert samfunnsspørsmål enn knote med tall og krefter. Samtidig er jeg ikke interessert i å ta en høyere utdanning som gir jobb i staten hvor jeg tjener mindre enn en gjennomsnittlig grøfteape.