Når noen mener at et argument er dårlig og en annen mener at argumentet er godt foreligger det en uenighet om argumentets kvalitet. En ulik mening. Det kan godt hende at synspunktet argumentet er ment til å underbygge deles av begge parter, men det forekommer allikevel en uenighet. Dette gjelder jo faktisk selv om argumentet som fremmes objektivt sett er en feilslutning. Å slå ned på formelle logiske feilslutninger synes jeg er rimelig, som gjentatte ubegrunnede påstander, eller å sammenligne meningsmotstanderes evner med evnene til treåringer, eller stråmenn. Når man derimot fjerner argumenter uten at det pekes på noe konkret som er objektivt dårlig med argumentasjonen fjerner man derimot perspektiver på et subjektivt grunnlag. Veldig mye , om ikke det meste av diskusjonen som foregår her inne er diskusjoner om hva som er dårlige og gode argumenter. Da blir det vanskelig å kalle en permanent utestengelse på bakgrunn av hva noen på subjektivt grunnlag mener om gyldigheten av et gitt argument for noe annet enn sensur.

Nå har jeg vel ikke påstått at kvaliteten på et argument er avhengig av hvem det er som kommer med argumentet?

Når lærer mann at passiv-aggressive smilefjes etter å ha antydet at noen ikke er i stand til å skjønne det du sier som god oppførsel til etterfølgelse? Fireårsalderen? For dumme lille meg kan det jo nesten virke litt småfrekt å komme med noe sånt. For jeg antar jo at du ikke bare stiller krav til oppførselen til andre og faktisk etterlever kravene til god oppførsel selv?