Hei.

Leste alle svarene deres i går, dere er en herlig gjeng

Orket ikke å svare i går da jeg hadde mye å fordøye og tenke på. Det føles fortsatt veldig skamfullt å havne på akutten med alle disse menneskene som brukte tid og energi på meg. Men fy faen å nødvendig det var for meg der og da. Det hadde vel kanskje gått over uansett, men de snakket og holdt meg bevisst så mye de kunne og jeg følte det hjalp. Hadde jeg bare ventet dette ut hjemme virker det som om jeg kunne ha raknet helt. Blodtrykket var så høyt at jeg følte hjerte skulle eksplodere og kinnene og tinningen min dunket og pulserte noe inni helvete. Jeg trodde virkelig at jeg skulle bli fullstendig sinnsyk av alt jeg opplevde i psyken, eller dø av hjerteinfarkt. Aldri har jeg hatt en så hard puls før.

Men som relevant sier, så blir det nok litt feil av meg å si at jeg vet at jeg ville blitt gal, for det kan jeg jo aldri vite. Men det føltes hvertfall virkelig slik.

LSD var en fin opplevelse (1 dråpe) der jeg fikk noen fine reiser innad. Hadde jeg hatt halve dosen med sopp hadde det nok blitt veldig greit. Sykt å se hvor forskjellig meg og kompisen kunne reagere på eksakt samme dose. Og det til tross for at jeg er mye større enn han fysisk.

Takk for at dere leste historien min, denne uken blir dedikert til mental helbredelse kjenner jeg Ble en litt traumatisk opplevelse dette.

Forresten, en fun fact som sier noe om stressnivået mitt. Pulsklokken og O2 sensoren logget hele dagen, og jeg forbrant 6800 kalorier uten noe som helst fysisk mosjon herregud altså!