God humor? Hva er god humor? Det kommer vel helt an på hvem du spør, tror du ikke det? Om det er god eller dårlig humor er kanskje heller ikke spesielt viktig, det er kanskje viktigere å stoppe opp når en tolker en tekst, en kommentar eller en ordveksling. Spørre seg selv, må jeg reagere på dette? Er det vesentlig at jeg har sterke meninger om denne kommentaren? Om det er det, er min tolkning av den nødvendigvis det avsender mente, eller tolker jeg feil? Og om jeg tolker rett, er kommentaren ytret i ondskap, som en bit av en ond overordnet plan der en eller flere forsøker å bryte deg ned, eller var kanskje bare kommentaren en slengbemerkning, lite overveid eller et elendig/bra/dårlig/middels/pinlig forsøk på humor?

Hvordan vi tolker en situasjon endrer jo ofte både utfall og vår reaksjon på situasjonen. Om vi heller stopper opp og tenker framfor å la følelsene og autopiloten få fritt utløp feks tolke et kommentar som ondskap, eller reagere med raseri over at den ansatte i butikken spør om ID så kan vi ofte også regulere egne følelser.

Om dette hadde skjedd meg, så hadde jeg forsøkt å tenke inne i hodet mitt at "guud så treg i hodet han i kassen er, for et bra menneske sjefen hans må være som har gitt ham jobb til tross for hans skavanker og svakheter. Da har jeg i mitt hodet satt meg over fyren i kassen og det er ingen grunn til at jeg skal bli sint på spørsmål og ID, det er jo bare helt naturlig at han spør, fyren kan sikkert ikke hoderegne spesielt raskt og da er det naturlig at han trenger litt tid for å trekke fra fødselsåret fra årets årstall.

Eller jeg kunne forsøkt meg på en slags latter og humret litt og sagt noe jovialt, "hehe ja takk for at du spør, skjer ikke hver dag liksom når man straks er 40". Der også ufarliggjør jeg situasjonen i hodet, og det er ingen grunn til noe raseri. Sikkert hundrevis av andre måter å takler slikt på uten at det påvirker humør eller fører til et problem.

Ts har du tenkt tanken på at du kanskje heller enn å fokusere på dette med å vise ID kanskje er en ide å tenke over eget drikkemønster? Det virker som du blir spurt om ID temmelig ofte, og du skrev flere ganger noe som at det skjer hele tiden. Har hørt at det kan være enklere å komme igang med å regulere følelser om en møter følelsene nykter og jobber seg gjennom det og står i det til en er i mål uten å justere følelsene eller selvregulere med alkohol el annen rus.

Kanskje feiltolker jeg det du skriver, og kan godt være du har full kontroll eller at du har et helt normalt alkoholinntak. Da sier jeg beklager, og jeg gjorde det i beste mening som et medmenneske.

Nei, det er ikke en fornærmelse. Du anbefaler en 40 år gammel mann som mener selv han blir sett stygt på å spytte på rullebåndet midt under en pandemi. I tillegg prøver du å få meg til å svare at det ikke er et problem, da det er bedre enn at trådstarter banker en stakkars ungdom som jobber i kassa.

Svaret ditt hjelper heller ikke trådstarter. Det å spytte på rullebåndet og knuse øl "Mens du viser ditt beste fitteglis til han" har ingenting med det trådstarter prøver å oppnå, som er at han ikke skal bli spurt om legitimasjon når han er på sin daglige handletur for å kjøpe øl. Tvert imot vil det skade hans sak, da butikker åpenbart ikke vil ha mennesker som er til fare for seg selv og andre i butikken.

Eventuelt bare ta kontakt med sjefen hans, det tenker jeg setter han på plass og er den mest reale måten å gjøre det på.

Ingenting av det empath-kortet ditt ser heller ut til å være av stor betydning. Du mener oppriktig at en som selger øl etter å ha forsikret seg om at trådstarter ikke er beruset eller mindreårig fortjener å tørke opp etter en 40-årig mann som synes blikket til han i kassa var litt underlig. Anbefaler deg som er en "vaskeekte empath" å sette deg inn i situasjonen til han i kassa. Du er i tjueåra, tjener ikke spesielt godt, og har ansvaret for at butikken ikke mister bevillingen. I tillegg kan du selv risikere å miste jobben hvis du ikke er 100% prosent sikker på at den du selger alkohol til både er edru og gammel nok. Da hjelper det ikke at du synes det var noe kjent med en av de tusen som frekventerer butikken, da spør man heller om legitimasjon og forsikrer seg om at man på lovlig vis kan selge alkohol til vedkommende.

Åpenbart kan man ikke være fleksibel på hvem som får kjøpe alkohol. Jeg ser heller ikke noe tegn på "maktkåthet" av den ansatte når trådstarter faktisk får kjøpt øl uten noen problemer..

Hva er nyhetsverdien? At en mann får lov til å kjøpe øl etter at den ansatte har forsikret seg om at han kan selge uten å bryte lovverket? Eller at en mann mener selv at han ble skuet stygt på av en i kassa?