Dette var rett og slett en utrolig historie, og jeg fikk egentlig litt hakeslepp da jeg fant ut du bare er 16 år.

Selv om det et reint helvete, vil jeg tro at du har godt av å fortelle det til både psykolog og foreldre. Ikke nødvendigvis samtidig. En psykolog kan gi deg "profesjonell" hjelp, mens foreldrene. Ja, det er foreldra dine, og kanskje de to du har mest respekt for i ditt liv. Du sier at de har en mistanke, og at de elsker deg. Jeg tror ikke at de vil slutte å behandle deg som barnet sitt. De kommer til å bli sure, noe som ikke er det verste, fordi de kommer til å bli skuffa - noe som er verre etter min mening.

Du er som sagt 16 år, og dersom du fortsetter å proppe i deg stoffer, hvordan ser du for deg hverdagen om 10, 30 og 50 år, f.eks?
Du sier at du kan finne deg en enkel jobb. Tror du at du kommer til å angre på at du slutta på skolen og fant deg en jobb? Greit, det er fett å ha forholdsvis mye penger som 16-åring (i forhold til andre på samme alder), men hvor fett er det hvis du ser fremover?