Dette kjenner jeg meg veldig godt igjen i.

Av egen erfaring med et svært likt tilfelle, som fikk et dødelig utfall, vil jeg anbefale å snakke åpent med den det gjelder.
Si hva du tenker, føler og hvordan det påvirker deg å konstant bekymre deg på denne måten.
Hvorfor du eventuelt velger å trekke deg unna osv.
Og hvis det skulle gå galt så vet du ihvertfall med deg selv at du har gjort ditt ytterste for å få vedkommende til å forstå ditt perspektiv på saken.

For all del, det trenger absolutt ikke å bli så dramatisk heller.
Fyren kan skjerpe seg og bli en god kompis og et velfungerende menneske igjen, men det var den underliggende frykten for å motta et dødsbudskap velvitende om at jeg ikke hadde gjort nok, eller hadde begått et svik av en god venn i nød, som var det underliggende problemet.
Å konstant bekymre seg på denne måten løser ikke problemet heller og det er fort gjort at man faller inn i en såkalt ond sirkel.

Slik jeg ser det har du hendene fulle allerede og burde derfor fokusere på deg selv.
Du har tilsynelatende gjort det du kan og mere til for å hjelpe og det er ingen grunn til at du skal forsette skrantende på halv maskin fremover.