Ja, og vi er begge interessert i en løsning som fungerer. Altså en måte å oppheve utenforskapet på. Her er vi enige.

Det er ikke den konvensjonelle bruken av begrepet, og du stadfester heller ikke hvordan du bruker det. Videre, når er det en løsning du foreslår, hvordan skal du få det til uten bruk av tvang? Dersom innvandrerne ville assimileres, så hadde de jo bare gjort det helt av seg selv.

Det her var en interessant anklage. La oss dissekere den litt! Stråmenn, hvor da? Fordi jeg 'misforstod' din bruk av ordet assimilering? Selv om, som jeg alt har avklart, du unnlot å presisere hva du mente, og den eneste rimelige tolkningen er at det skulle innebære et element av tvang? Videre har jeg jo ikke ilagt deg meninger du ikke har, jeg har bare stadfestet at assimiliering ikke fungerer. Det er faktisk ikke stråmannsargumentasjon. Du insinuerer også at jeg er manipulerende og lurer folk med min subtile retorikk - for så å dra den høyverdige og magnanimøse linja om at du skal la tvilen komme meg til gode og stille med et åpent sinn. Så sjenerøst! Her forsøker du å oppnå tre ting. Den ene er å heve deg over meg som person, ved å vise at du hever deg over mitt lumske taktikkeri. Den andre er at du får befestet inntrykket om at jeg er en mindreverdig og manipulerende kødd, men uten at du liksom sier det. Dette da til tross for at stråmannsargumentasjonen du anklager meg for å benytte ikke er der, retorikken min ingenlunde er preget av pathos og i aller høyeste grad saklig og historisk korrekt. Den tredje er å insinuere at de som er enige med meg er lettlurte fjols.

Kom igjen, hvem av oss to er det som er manipulerende her nå?

Så barn av innvandrere har, i motsetning til samer og kvener, et reelt valg om å la seg assimilere? Hvordan?

Det kommer lit an på hva du mener med "gjøre som oss". Hvis sjappa mi er kategorisert som metallurgisk tungindustri, så forventer jeg at den ansatte bruker verneutstyr der det er aktuelt, unngår å smake på løsningene i elektrolysekaret, lar være å knabbe salpetersyre til privat bruk fra lageret, og helst søler minst mulig smelta stål ut over fabrikkgulvet. Det er et adferdsmønster de øvrige ansatte formodentlig retter seg etter, og jeg ville hatt tilsvarende forventninger til en nyankommen. Om hun hadde på seg hijab under hjelmen og lot ribba være på julebordet ville ikke affisert meg overhode. Passer inn - ja. Utraderer alle spor av opprinnelse og kulturell herkomst - nei. Kort sagt, jeg ville ønsket meg en integrert og velfungerende arbeidstaker.

Håndhilsing mener jeg man fint kan forvente, og jeg kan ikke se at det har så forbanna mye å gjøre med integrering eller assimilering å gjøre. Det går nemlig helt fint å håndhilse på en muslim av det motsatte kjønn, og jeg har selv tatt muslimske kvinner i hånda ved flere anledninger. Noen mennesker insisterer imidlertid på å ta guden sin med seg på jobb. Det er en jævla uskikk, uavhengig av hvilken gud det er snakk om. Jeg har aldri måttet forholde meg til radikaliserte islamister i profesjonell sammenheng, men jeg har måttet jobbe sammen med en nyfrelst, jesushumpende og konstant misjonerende ung verden-kreasjonist på en arbeidsplass. Det var antakelig bare mitt ydmyke, tilgivende og medgjørlige vesen som forhindret meg i å arrangere en fatal arbeidsulykke.

Det kommer vel an på flere forhold og det er grader av alt. Noen slår lettere rot på nye steder enn andre. Forøvrig vil jeg påstå at det du beskriver ikke er assimilering: Du betrakter deg selv etter eget utsagn ikke som norsk 10% av tiden. Og det er helt greit, i alle fall så lenge du passer godt nok inn i samfunnet til å trives! Du er norsk - ja. Du er også noe annet. Det er fullt mulig å ha to morsmål. Det er fullt mulig ha tilknytning til en annen religion enn den protestantisk-lutherske kirke. Det er fullt mulig å være en godt integrert innvandrer. Noe de fleste også er! De lager bare litt mindre spetakkel...

Alle som snakker om integrering mener at alle som kommer til Norge skal tilpasse seg. Det er bare ikke betraktet som nødvendig å utslette alle andre forbindelser. Kritikken ser såleedes ut til å bomme litt.

Det er dette utenforskapet vidarlo, jeg og flere andre vil til livs, så akkurat her finner du nok ingen uenighet. Du foreslår at man skal benytte andre tiltak enn integrering, og foreslår ut assimilering, men det er ingenlunde klart hva du egentlig mener med det. Slik du beskriver det er det i alle fall ikke snakk om en påtvungen utradering av kultur og språk. En frivillig en? Egentlig ikke det heller, for slik du beskriver suksessen ligger målområdet et godt stykke unna det. For meg virker det egentlig som om du bare etterlyser fungerende integrering for alle.

Kan du gi noen konkrete eksempler på hva som er ekstra problematisk? Jeg opplever nemlig at nordmenn generelt er uenige om hvilke norske verdier de egentlig vil ha. For meg er de demokratiske tradisjonene som hele den vestlige sivilisasjon hviler på det soleklart viktigste, men de som skriker høyest om "norske verdier" har gjerne ingen skrupler med å tilintetgjøre rettsikkerhet, maktfordeling og individets rettigheter hvis det gjør det lettere å stenge landets grenser for folkegrupper de ikke liker. Jeg oppfatter resonnementet ditt som litt vel hand wavy, og siden du oppfatter meg som manipulerende og uredelig når jeg tolker det du skriver på den mest opplagte måten, så vil jeg være litt tilbakeholden med å prøve å trekke noen essens ut av dine øvrige halvformulerte tanker.

Du sparer som vanlig ikke på kruttet, ser jeg. Men du. Er det noen her som har påstått at det noen andre enn gjerningsmannen som bør straffes for ugjerningen? Det var det visst ikke. Derimot er det enkelte som har gjort et forsøk på å forstå hva som skjer og hvordan man kan forhindre det fra å skje i økende omfang. Utenforskap, håpløshet og sosial ulikhet trekkes frem som forklarende faktorer. Fordi folk som ikke har noen fremtid gir gjerne faen i denne fremtiden de altså ikke og gjør heller det som er gøy der og da. Folk som er urettferdig behandla av et system vil bite det systemet hvis de kan. Det betyr ikke at det er riktig å brenne biler. Det betyr bare at dersom du ønsker bilbrenninga til livs, så kan det være lurt å sørge for at folk ikke faller utenfor samfunnet. Du velger heller å stemple de som narsissister. Det er usedvanlig tåpelig ting å gjøre:

• Internettdiagnoser generelt er tvilsomme, diagnoser mot en hel gruppe ulike mennesker du ikke engang har hørt ytre seg..? Yeah, right.
• Påstanden om at alle som brenner biler må ha en personlighetsforstyrrelse mangler dokumentasjon.
• Påstanden om at akkurat narsissisme er den rette personlighetsforstyrrelsen mangler også dokumentasjon.
• Dersom du mot formodning har rett - hva nå? Nå vet vi at alle som brenner biler er narsissister, hvordan vil du få de til å slutte med det?

Det er lett å rante, og det er lett å anklage - det er ikke like lett å postulere gode løsningsforslag. Dette har du nok en gang eklatant demonstrert.

Jeg reagerer også på at du anklager dine meningsmotstandere for å lide av white guilt. Eh, nei? Jeg føler hverken skyld eller skam for at samfunnet er som det er. Jeg har hatt svært lite med noe av det å gjøre. Sorry mac, men dette her var traurige og usaklige greier fra deg.

Ja, det finnes langt bedre hobbyer enn bilbrenning. Dette burde noen fortelle de! :cake:

Ingen har da for pokker brukt det som en unnskyldning! Det er en forklaring. Vil du denne adferden til livs, så kan det være lurt å endre på de underliggende faktorene. Det er ikke greit å brenne biler, men vil du ha et samfunn der bilbrenning i liten grad forekommer, så kan det være en idé å sørge for at alle har reelle fremtidsutsikter. Det er litt som å påpeke at det er fryktelig dumt å løpe over veien uten å se seg for: Det er hverken en trussel eller et ønske om å se folk dø i trafikken, det er bare å stadfeste et objektivt faktum.

Ha slags veldedige tiltak er det egentlig som har blitt foreslått? Mer synlig politi er heller ikke et spesielt kontroversielt ønske. Hva innvandringsstoppen angår, så blir det litt mer høna og egget, og akkurat den diskusjonen tror jeg det er bedre å ta separat.