Hadde ikke tatt sjansen på det slik uten videre. Har tidligere vært ett økonomisk rotehue men har tatt meg kraftig sammen. Jeg ville ikke gitt meg selv sjansen når jeg var ett rotehue i alle fall. Forstår godt bekymringen din. Selv har jeg det ikke så godt økonomisk den dag i dag, men jeg betaler for meg og sitter igjen med noe. Veldig usikkert å legge sin økonomiske fremtid i hendene på en som ikke har økonomisk styring overhodet.

Men skjerpe seg går fint an, men en må jo gjøre det og da. Kanskje med å begynne med slike små ting som å åpne posten sin i det minste?

Nei, jeg er så nervøs selv for tiden når det kommer til det økonomiske. Passer på som en hauk at det ikke er noen regninger som jeg har oversett. Hadde jeg vært i samme situasjonen hadde jeg ikke turt å tatt sjansen på å dra inn en andrepart med økonomi som h*n tydeligvis er likegyldig til på huslånet før forbedringene var på plass, over en lang, stabil periode.

Er det så forbaska viktig å måtte eie under slike omstendigheter? Før en er skikket til å kunne håndtere det? Da tenker jeg litt på det som ble nevnt med at han følte han var på besøk. Altså, ja, en føler kanskje etter å eie for det er gunstigere og blablabla, men samtidig burde en jo tenke på sin egen situasjon, hvor en står hen, og ikke dra medparten ned i samme gjørma. Finnes det ett snev av samvittighet burde en jo tenke litt slik?

Skjønner deg godt jeg og ja, det er mulig å endre seg.