Jeg vil ikke si at jeg ruser meg, det er en vestlig måte å snakke om det på. Jeg bruker ikke opioder, men stoffer som endrer bevistheten radikalt, som de-programmerer tilstanden min slik at en i økende grad nærmer seg kosmisk bevisthet.

Det høres litt voldsomt ut når jeg bruker slike store ord, men det er pga. vår kultur. Vi er fortsatt slaver av det kristne systemet på mange måter. Spesielt ideen om arvesynd, at mennesket er født i synd, at det aldri kan komme seg ut av dette uføre, altså ut av uvitenheten.

Men det blir jo helt klart etter noe hjernetrim på psykedelika at en, denne tilstanden av uvitenhet, at hele det vestlige mennesket, slik vi tenker det, ikke er annet enn en løgn.

Jeg er veldig interessert i "comeup"-fasen og "comedown"-fasen på psykedeliske stoffer. Det er egentlig disse som er interessante. Du kan ha opplevelsen av kosmisk bevisthet på en stor nok dose LSD, DMT, t.o.m. cannabis (avhengig av hvor mottakelig du er). Men hva er det som knytter denne tilstanden til hverdagslivet? hvorfor føler en seg ikke slik uten stoffer? Det er dette opp/ned-fasen gir svar på.