Sitat av
*pi
Det gjør jeg også, men mitt rasjonale for det er at det på andre siden av prosessen vil gi meg en dypere kontakt og en mer autentisk tilstedeværelse i mitt eget liv. Å våkne opp fra en sånn "hele livet mitt har vært en løgn" greie er ikke akkurat en rask og ryddig prosess, så jeg tenker det går en grense for når det er verdt å ta fatt på den. Jeg vet ikke helt hvor den grensen går, men hvis jeg skal anslå så vil jeg si senere enn det siste halvåret, men tidligere enn den siste dagen.
Gå gå ut i evigheten som en vis og informert person, å liksom ha fullført questen, det ser jeg ingen poeng i. Det er kun livet som teller.
OK, jeg ser hvor du står. For min egen del er heller innsikt å betrakte som et mål i seg selv - med alt det medfører. Jeg ønsker ikke innsikt primært for å oppnå noe - det måtte i såfall bli på det helt abstrakte planet: I den grad vi kan skape noen mening i livet, så må den meningen være å
forstå. Hvilket riktignok kan oppfattes noe sirkulært, men sånn ender det gjerne opp når man er i det eksistensielle hjørnet. Jeg er i alle fall ikke motivert av innsikt fordi jeg ønsker å leve et riktig og lykkelig liv eller noe av det pisset vi er programforplikta til å mene for å passere som velfungerende mennesker; det er i beste fall å betrakte som et hell i uhellet.