Lyrica er noe av det beste jeg har prøvd mot angst.
Og noe av det verste mtp. at de er et salig sponhelvette å gå av...

Hadde jeg kunnet gå tilbake i tid ville jeg bitchslappet meg selv *hardt* - og heller bedt meg spise benzo.
Forferdelig å gå av det også, men da på en annerledes, mer langdryg måte.

Abstinensene av Lyrica kommer 24timer-ish etyer siste dose - og er Terror de 3 første dagene uten.
Med tanke på at de funker så bra, og at man får toleranse og fremdels vil ha det bra - er det veldig veldig lett å spise for mye av de.

Jeg har vært av det kaliberet som måtte jukse til meg nye resepter før tiden fordi jeg ble såå avhengig - og tilværelsen uten var bare helt miserabel....

10 år senere har jeg klart å få sånn noenlunde kontroll på inntaket. Jeg går aldri cold turkey, og jeg spiser ikke en gang de jeg "skal" spise - åpner heller kapslene og tar halve når jeg skal gjøre noe extra special (mye mennesker)
Fordi jeg er livredd for å gå helt fri - såå hekta blir man.

Hadde jeg vært deg ville jeg heller prøvd meg på å få ut en liten pakke sobril til nødstilfeller.
Though ; Hvis du er dead set på Lyrica, så er argumentet "jeg vet det er avhengighetsskapende, men med tanke på at det var et c-preparat helt til ifjor, så måå det jo nesten være hakket snillere enn benzodiazepiner, eller hva mener du ?" - når du er til legen.

Advarer på det sterkeste mot å begynne på de, og likevel har jeg full respekt for at angsten kan føles uhåndterlig. Er tross alt en grunn til at jeg enda står på de, og det er ikke baaare for at jeg er grisehekta.

Mener selv jeg har relativt god peil på legemidler og prosessen med å få de ut, så bare send meg en pm hvis du lurer på noe konkret eller trenger å få lufta tankene litt <3