For å kunne komme med en løsning må en først vite årsaken. For å vite årsaken bør en forske, ikke synse. Men om jeg skal tenke vil jeg si at det er tryggheten bak datamaskinen kombinert med input fra filmer og generell forandring i samfunnet vårt, økning av psykiske lidelser, økning av mobbing som avler flere mobbere som er årsaken til en økning i trakkaserende språkbruk hos barn. For å løse dette vil jeg se for meg at en må fjerne trygghetsnettet en dataskjerm tilbyr ved å ta opp dette på et mye større plan i virkeligheten, foreldre skal selvsagt ikke blande seg inn i - og overvåke barns sosiale kretser i lukkede miljøer på datamaskiner, men dersom vi gjør barn mer bevisste på problematikken kan en kanskje oppløse tykkelsen på barrieren skjermen gir. Lær barn å være snille mot hverandre, å si ifra når noen er store i kjeften - slik en ville gjort ellers, så er mye gjort. Men å finne en løsning tatt ut ifra luften på et slik problem blir jo vanskelig. Å løse dette på slik en måte vil være tilsvarende å be et lite barn skildre relativitetsteorien på portugisisk og skrive skildringen på latinsk. Det er klin umulig å få med alle faktorene. Ett enkelt svar på et vanskelig spørsmål krever en større vurderingsevne enn enkeltmennesker på et fora kan kaste opp.